Det er ikke tull: Jeg lærte italiensk gjennom film. Og nå vil jeg fortelle hvordan.
Jeg var 19 år og bodde i Bologna med tre venninner, og hver gang vi fikk brev i postkassen vår, kom vår gamle nabo, Luigi, og leverte dem på døra med skjelvende hender.
Han sa noe, men i starten forstod vi ikke hva, så vi takket bare mange ganger, grazie, grazie, grazie.
Etter noen uker begynte vi å tyde ord, francobolli, collezione.
Han samlet på frimerker og ville ha de norske frimerkene våre! Vi ga dem til ham.
Men han sa noe mer som det skulle ta enda noen uker før jeg forstod: Sottotitoli in norvegese.
Norske tekster? Ja, Luigi hadde en projektor i stua, og han ville vi skulle komme og se italiensk film med sottotitoli i norvegese.
Året var 2002 og for Luigi var det hightech å kunne sette på valgfri teksting til filmene.
Vi kom en søndag ettermiddag kl 14 og så ikke bare én, men to filmer, pluss en snutt av en tredje.
Dette gjentok seg hver søndag så lenge jeg bodde i den leiligheten.
Mot slutten av filmen, idet rulletekstmusikken kom, reiste han seg opp og veivet med armene.
Luigi elsket film og jeg hadde mange store filmopplevelser i stua hans.
Og jo mer jeg så, jo mer forstod jeg.
Det er klart man ikke kan lære et språk av film alene.
Men tenk på hvordan vi lærte engelsk. Var det ikke nettopp gjennom filmer og serier?
I dag trenger vi ingen Luigi til å vise oss filmene (selv om det ville vært koselig).
Vi kan strømme den fra sofakroken vår med eller uten projektor.
Men for at vi skal orke det, må det faktisk være filmer som interesserer oss, og derfor har jeg laget denne guiden!
Men jeg vil oppdatere den med filmer som DU er interessert i, så la meg spørre - vil du at at jeg skal sende deg oppdateringene?
Ja, takk
