Hvert år skjer det samme.

Plutselig begynner folk å diskutere sanger, kjoler, kjendiser, programledere og skandaler overalt – på bar, rundt middagsbordet, i taxier, på tog og i kommentarfelt. 

Noen følger festivalen religiøst hvert eneste år. Andre sier at de ikke bryr seg i det hele tatt, men ender likevel opp med å se finalen.

Sanremo er nemlig ikke bare et musikkprogram.

Det er nostalgi, nasjonalfølelse, TV-underholdning, familietradisjon og italiensk kulturhistorie pakket inn i glitter, orkester og følelsesladde ballader.

For nordmenn kan det kanskje enklest forklares som en blanding av Eurovision Song Contest, Melodi Grand Prix, Skavlan, nyttårsaften på TV og en stor familietradisjon — alt på én gang.

Er Sanremo Eurovision?

Mange nordmenn sammenligner gjerne Sanremo Music Festival med Eurovision Song Contest eller Melodi Grand Prix, og koblingen er faktisk helt reell:

Det er vanligvis Sanremo-vinneren som får representere Italia i Eurovision.

Men festivalene har også en helt forskjellig rytme.

Mens Eurovision ofte handler om én stor kveld, varer Sanremo nesten en hel uke.

Italienerne analyserer antrekk, dialekter, sangtekster, politiske hint, kjærlighetsdramaer og små pinlige øyeblikk dag etter dag.

Festivalen er derfor mindre «bare konkurranse» og mer et nasjonalt TV-fenomen.

Skal du til Italia og liker å danse, kan det faktisk lønne seg å følge litt med på Sanremo-vinnerne.

Det er ofte disse låtene som kommer til å strømme ut fra høyttalerne på barer, strender og piazzaer rundt omkring i landet de neste månedene.

En venninne av meg var i Calabria akkurat rundt den tiden da den kule og fengslende låte “Ciao ciao” ble et stort fenomen. 

Den lille datteren hennes på bare tre år lærte seg både teksten og dansen sammen med de andre barna på piazzaen i byen.

Hver kveld hørte de den samme sangen fylle gatene.

Mange blir også overrasket over hvor viktig orkesteret fortsatt er i Sanremo.

Der Eurovision har blitt mer moderne og digitalt, holder italienerne fortsatt fast ved levende orkester, store ballader og lange følelsesladde opptredener

Den første festivalen

Den aller første utgaven ble vunnet av sangerinnen Nilla Pizzi med sangen «Grazie dei fiori».

På denne tiden var festivalen langt mer formell enn i dag. Artistene sto nesten helt stille på scenen, omgitt av elegante orkestre og et publikum som satt pent oppkledd ved små bord.

Mange av sangene handlet om kjærlighet, lengsel og romantikk – temaer som fremdeles preger store deler av italiensk musikk.

Da TV-en gjorde Sanremo til et nasjonalt ritual

Festivalen vokste enormt da den italienske kringkasteren RAI begynte å sende den på TV over hele landet.

For første gang kunne familier fra Sicilia i sør til Piemonte i nord samles foran skjermen og følge den samme begivenheten.

Italia er et land med sterke regionale identiteter, ulike dialekter og store kulturelle forskjeller. Men under Sanremo ser «alle» det samme.

Mange italienere kan fortsatt fortelle om hvordan foreldrene eller besteforeldrene samlet familien foran TV-en med kaffe, snacks og kommentarer til både antrekk og sangprestasjoner.

Musikk og verden i endring

I begynnelsen var musikken hovedsakelig klassisk og melodisk. Men utover 1960-tallet begynte internasjonale impulser å påvirke festivalen. Rock, pop og mer moderne uttrykk fant veien inn på scenen.

Mina var en av artistene som var svært aktiv på 1960-tallet. Hun ble ikke bare en stor artist, men også et symbol på en ny tid i Italia.

Det var ikke alle som likte utviklingen. Sanremo har nemlig alltid balansert mellom tradisjon og fornyelse.

Har du lyst å bli kjent med Mina, hennes historie og lytte til mange flere historier på italiensk?

Adriano Celentano sjokkerer publikum

I 1961 skapte en ung Adriano Celentano stor oppstandelse da han fremførte sangen «24.000 baci» med ryggen vendt mot publikum.

I dag høres det kanskje uskyldig ut, men på den tiden var det nesten uhørt.

Celentano representerte noe nytt: en mer opprørsk og internasjonal stil inspirert av amerikansk rock. For mange unge italienere ble han et symbol på modernitet.

Tragedien som fortsatt skaper spørsmål

Festivalens mørkeste kapittel kom i 1967.

Luigi Tenco deltok med sangen «Ciao amore, ciao» sammen med Dalida. Etter at sangen ble slått ut av konkurransen, ble Tenco funnet død på hotellrommet sitt.

Dødsfallet ble erklært som selvmord, men mange italienere har gjennom årene stilt spørsmål ved hva som egentlig skjedde.

Historien er fortsatt omgitt av mystikk og diskuteres fremdeles i Italia.

Liv og røre på scenen

Sanremo handler ikke bare om musikk.

Gjennom årene har festivalen bydd på skandaler, merkelige innslag og øyeblikk som nærmest har blitt en del av italiensk folkeminne.

I 1980 dukket Roberto Benigni opp som programleder sammen med partneren sin Olimpia Carlisi. Etter en lang tale om fri kjærlighet kysset han henne på direkten i over tjue sekunder.

Noen ble sjokkert, mens andre elsket det. Slik er det ofte med Sanremo!

Queen protesterer mot playback

I 1984 ble det britiske bandet Queen invitert til festivalen.

På den tiden krevde RAI at artistene opptrådte med playback.

Dette mislikte bandet sterkt. Under opptredenen demonstrerte Freddie Mercury og resten av gruppen sin frustrasjon ved å mime helt åpenlyst og nærmest gjøre narr av hele systemet.

Vasco Rossi går av scenen

Di Rolling Stones

Året før hadde Vasco Rossi blitt offer for det samme playback-systemet.

Under fremføringen av «Vita spericolata» trodde han sangen var ferdig da publikum begynte å applaudere.

Han gikk av scenen – mens sangen fortsatte å spille på en tom scene.

Det hele ble et av festivalens mest berømte TV-øyeblikk.

Blomstene i Sanremo

Byen Sanremo er kjent som «blomstenes by», og blomstene er fortsatt en viktig del av festivalens identitet.

Hvert år dekoreres Teatro Ariston med enorme blomsteroppsatser, og artistene får blomsterbuketter etter opptredenene sine.

Kanskje er det denne blandingen av glamour, nostalgi og blomster som gjør at festivalen fortsatt føles så utrolig gammeldags, og samtidig så utrolig sjarmerende!

Nye generasjoner oppdager Sanremo

I løpet av de siste årene har festivalen fått et nytt og yngre publikum, akkurat som med Eurovision i Norge og ellers i verden.

TikTok, Instagram og YouTube har gjort at sangene sprer seg langt utenfor Italia.

Da Måneskin vant Sanremo i 2021 med rockelåten “Zitti e buoni”, vant de kort tid senere også Eurovision. Plutselig satt hele Europa og diskuterte det italienske bandet med det norske «å»-tegnet i navnet.

Historien bak navnet til Måneskin er ganske morsom — og veldig tilfeldig.

Bandets bassist, Victoria De Angelis, har dansk bakgrunn fra morens side og kunne litt dansk. Da bandet skulle melde seg på en lokal musikkonkurranse i Roma, måtte de finne på et navn veldig raskt.

De begynte derfor å brainstorme danske ord, og ett av ordene som kom opp var:

måneskin
- som betyr måneskinn på dansk og norsk 

I starten hadde ordet egentlig ingen dyp symbolsk mening for dem — de syntes bare det hørtes fint, mystisk og annerledes ut.

Senere har mange ment at navnet passer perfekt til estetikken deres: litt mørk, glamorøs, teatralsk og nattlig.

Og for norske lesere er det jo ekstra gøy at et av verdens mest kjente italienske band plutselig går rundt med en norsk/dansk bokstav i navnet 

Seieren ble starten på en internasjonal karriere få italienske artister har opplevd maken til.

Også duoen La Rappresentante di Lista ble svært populære med den teatralske og energiske låten «Ciao ciao», en sang som raskt spredte seg på radio og sosiale medier.

Er du også ung og har lyst å bli trygg på italiensk uten kjedelig grammatikk?

Marco Mengoni og de store følelsene

Sanremo er fortsatt stedet hvor de store følelsene lever, og få moderne artister representerer dette bedre enn Marco Mengoni.

Med sangen «Due vite» vant han både publikum og kritikere med en klassisk italiensk ballade fylt av sårbarhet og intensitet.

Handler den om behovet for ikke å leve “to liv”, men våge å vise hvem man virkelig elsker? Mange tolket det slik og sangen slo spesielt an blant de unge. 

Når italienerne skal føle noe sammen, er det fortsatt denne typen sanger som treffer aller sterkest.

Kan Italia vinne Eurovision i 2026?

Il festival di Sanremo kan til tider føles avleggs, men likevel vender italienerne tilbake år etter år. På sitt helt særegne vis speiler festivalen nemlig hele Italia: kaotisk, sentimental, dramatisk, nostalgisk og full av kontraster.

Årets bidrag “Per sempre sì” av Sal Da Vinci er et godt eksempel på dette. Med varm, gammeldags romantikk, store følelser og tydelige referanser til tradisjonelle verdier traff sangen plutselig også et ungt publikum. Rart? Kanskje litt.

I kommentarfeltene jubler noen:

«Endelig er ekte Sanremo tilbake!»

Andre svarer ironisk:

«Velkommen tilbake til 50-tallet. Har vi virkelig ikke noe nytt å komme med?»

Og samtidig fylles sosiale medier av millioner av små videoer der folk synger med av full hals på den fengende melodien og dedikerer sangen til alt de elsker — enten det er “la mamma” eller “la mozzarella”.

Festivalen handler nemlig ikke bare om hvem som vinner.

Den handler om minnene sangene skaper, følelsene de vekker, enten det er irritasjon, glede, nostalgi, latter og gjenkjennelse — og om den helt spesielle opplevelsen av å sitte sammen og følge med på noe som fortsatt betyr noe for millioner av mennesker!