Da jeg så at Jovanotti skulle spille på Oslo World, hoppet hjertet mitt i brystet. 

Søndag 1. november står han på scenen på Sentrum Scene i Oslo, og det er første gang han spiller i Norden.

Etter nesten førti år som en av Italias største stjerner kommer han hit. Det føles egentlig helt merkelig, og nå skal jeg fortelle hvorfor.

Tekst: Thea Marie Dolva
Denne artikkelen ble første gang publisert 28. Oktober 2026

I denne fortellingen om Jovanotti skal vi se på: 

1: Jovanotti i julegave
2: Hvem er Jovanotti?
3: Hvem er han for italienere?
4: Sanger av Jovanotti og spilleliste

1: Jovanotti i julegave

Da jeg flyttet til Italia som ung voksen, feiret jeg min første jul alene.

Det høres kanskje litt trist ut, Have Yourself a Merry Little Christmas. Men lydsporet mitt var et helt annet den jula i 2003.

Vennene mine og jeg ankom Bologna en novemberdag med hardt opptjente sparepenger. 

Da alle reiste hjem til jul, bestemte jeg meg for å bli. Jeg var i en slags transe: Italiatranse.

Jeg var besatt av å lære meg italiensk, og jeg gjorde leksene fra språkskolen med stort alvor.

Jeg gikk i julegatene. Via d’Azeglio var favoritten min.

I Bologna til jul henger de opp tekster fra sanger eller rim. Teksten over er fra Lucio Dalla, som kom fra Bologna. 

Men tilbake til min første jul i Bologna:

Julepynten var mer engler og krybber enn julenisser, og det syntes jeg var vakkert. 

Jeg lengtet etter å høre til, si tingene mine smidig og naturlig.

I en salumeria på vei ned mot skolen solgte de torroncini i løsvekt: små, hvite nougatbiter trukket med glasur eller sjokolade med smak av appelsin, pistasj eller kaffe.

På språkskolen Cultura Italiana fikk vi utdelt et ark med en sangtekst.

Sangen het Ti sposerò, “jeg skal gifte meg med deg”.

“Er dette fremtid, eller er det en drøm?” spurte læreren, og ba oss streke under alle verbene vi trodde stod i futurum.

Og så skjedde det.

Sangen, stemmen til mannen som sang, og selve teksten, på italiensk, traff meg rett i hjertet.

Jeg forstod den.

Det var første gang jeg forstod en mer sammensatt tekst, med flere lag, på dette fremmede språket, i dette fremmede landet. 

Det handlet om et par, eller drømmen om å være et par, å elske noen, å reise sammen. “Andare in autostop”, det betydde å haike.

Å møte noen nye: “Ciao, piacere, come stai? Di che segno sei?” Hei, hyggelig, hvordan har du det? Hvilket stjernetegn er du?

Midt i sangen haiker de to forelskede langs motorveien, med sekk på ryggen, helt opp til Capo Nord. Nordkapp!

Der satt jeg, en nordmann i Bologna, og kjente tårene brenne bak øyelokkene.

Jovanotti ble lydsporet mitt den vinteren.

Sola skinte hver dag, men den fuktige kulda trengte inn i knoklene, så du bare måtte ut og gå. En rå kulde, med stein rundt deg på alle kanter.

Jeg hørte på “Bella”, “L’ombelico del mondo”, “Ti sposerò”, igjen og igjen.

Jeg forstod at han var litt “teit”, med sine glade rappesanger om fester, motorsykler og “gimme five”.

Det var ikke ham de italienske vennene mine hørte på, og det var ikke ham de spilte på klubbene. Men han var der, og alle visste hvem han var.

2: Hvem er Jovanotti?

Jovanotti heter egentlig Lorenzo Cherubini.

Han ble født i Roma 27. september 1966, men foreldrene kom fra Cortona i Toscana, og det er der han føler seg hjemme.

I 2008 giftet han seg med Francesca Valiani i kirken Santa Maria Nuova i Cortona.

Men han begynte faktisk som DJ. Allerede i 1980 fikk han en fot innenfor den lokale radiostasjonen Radio Foxes.

Noen år senere havnet han hos Claudio Cecchetto, mannen som skapte stjerner på løpende bånd i 80-tallets Italia, og ble DJ på Radio DeeJay, en av landets største radiokanaler.

En morsom ting om navnet: Han ville egentlig kalle seg "Joe Vanotti", men trykkeren som laget plakaten til en av hans første diskokvelder, slo ordene sammen og strøk e-en.

Resultatet ble perfekt, fordi giovanotti betyr "unge karer". Han beholdt det!

I 1988 slo han gjennom med "È qui la festa?" (Er det her festen er?) og debutalbumet "Jovanotti for President".

Året etter kom han på femteplass i Sanremo.

Dette er Jovanotti med caps, glade rim og "Gimme five", en periode mange italienere aldri helt har tilgitt ham …

Foto: Gorup de Besanez / Wikimedia Commons

Og faktisk, da jeg spurte en italiensk jente jeg kjenner om hun ville være med på konserten, sa hun rakt ut: Jeg liker ikke han, jeg. 

Men så skjer det noe. Den fjollete radiogutten begynner å skrive annerledes og oppdager verden, bokstavelig talt.

På "L’albero" fra 1997 henter han inn sørafrikanske toner, og på "Il quinto mondo" fra 2002 kommer det inn latinamerikanske, særlig fra Cuba og Brasil. (Og det var i denne perioden jeg oppdaget han).

Foto: Daniele Dalledonne, Creative commons

Han skriver vuggesangen (la ninna nanna) "Per te" til datteren Teresa, og han skriver kjærlighetssanger som "A te" og "Mi fido di te", som alle kjenner til. I 2010 vinner han David di Donatello, Italias filmpris, for beste sang med "Baciami ancora".

Jovanotti kan kanskje virke litt enkel på musikkvideoer som for eksempel “Bella”, der han vandrer rundt i byen med sekk og gitar og hyller livet og alle slags kvinner han ser, fordi han ser noe fint i absolutt alle, men han har egentlig mye mer på hjertet.

Jovanotti og Bono. På plakaten bak dem står det "Cancella il debito", slett gjelden.

Han har engasjert seg langt utenfor musikken, gjennom Amnesty International, Emergency og dyrevernorganisasjonen LAV, og han ble venn med Bono gjennom kampen for å slette gjelden til fattige land i Afrika.

Da Russland invaderte Ukraina i 2022, skrev han en appell i avisen La Stampa: "Fermatevi", stopp, for barnas skyld.

Her ankommer han Calabria på sykkel.

Hvis du googler Jovanotti, dukker det opp utrolig mange fargesprakende bilder av ham på sykkel. 

Jovanotti har syklet over hele kontinenter, fra Andesfjellene til Afrikas ørkener.

Sykkelen holdt nesten på å ta ham også: etter en alvorlig ulykke ventet en lang rehabilitering. Men han kom tilbake, og innendørsturneen PalaJova samlet 600 000 tilskuere i 2025.

I dag er Jovanotti en av Italias største livemusikere.

Han har fylt fotballstadioner som San Siro i Milano, og i 2019 fant han opp Jova Beach Party: en turné fra strand til strand, der hver konsert varte en hel dag, med DJ-sett, gjesteartister og Jovanotti selv midt i det hele. 

Det ble et sommereventyr for mange italienere.

I 2026 het det Jova Summer Party, og turneen endte med to kvelder på Circo Massimo i Roma 12. og 13. september. To uker senere fylte han 60.

Han har gitt ut 16 studioalbum og fått 16 gull, 67 platina - og én diamantplate. Og nå kommer han altså til Oslo.

3: Hvem er han for italienere?

Jovanotti er den glade, men kanskje også litt irriterende onkelen som ikke alle synes er like kul. Faktisk er han en av Italias mest utskjelte artister!

I kommentarfeltene går det i et kor: Han synger falskt.

Han er overvurdert. Han er en slu forretningsmann og en slags guru som burde holde seg til musikken.

Mest av alt henger folk seg opp i s-en hans. Jovanotti lesper litt, og i en Facebook-gruppe kalles han "il signore delle esse", s-enes herre. 

Men da synes jeg avisen Il Post har et fint poeng:

"Tenk om han for mange år siden hadde latt være å synge av frykt for at folk skulle gjøre narr av ham. Da hadde vi aldri hørt om ham."

(Og hvor trist hadde ikke min jul blitt da!)

I mange år var Jovanotti selve bildet på den snille og gode artisten med stort hjerte. 

Så kom strandkonsertene.

Miljøvernere mente scenene ødela sårbar natur langs kysten, blant annet hekkeplassene til den lille, fredede fuglen fratino, dverglo.

Jovanotti svarte krasst, og plutselig var det politikere på høyresiden som forsvarte ham.

Den skarpeste kritikken handler likevel om selve budskapet hans. Penso positivo, “Jeg tenker positivt”, var en av hans store slagere på 90-tallet. 

Men for en ung generasjon som sliter med dyre boliger, klimaangst og prestasjonspress, kan det å tenke positivt høres mer ut som enda en plikt enn en befrielse.

Tananai - litt mindre gladlaks

Mange unge italienere hører heller på artister som Marracash, Blanco, Calcutta og Tananai, som synger om tvil og angst uten å love noen vei ut.

Og likevel er han der.

Stadionene fylles.

Brudepar velger "A te".

Folk som har ledd av ham i årevis, innrømmer at de egentlig holder han ganske kjær. 

Musikkjournalisten Emiliano Colasanti har sammenlignet ham med Michael Jordan:

"Elsket og hatet, men umulig å late som om du ikke forstår hvorfor han vinner frem."

Foto: Dreamstime

Jovanotti er fortsatt en slags DJ.

Han har ingen stor stemme, men han vet hvordan han får en folkemengde til å bevege seg. Tro om han greier å få med seg Oslo?

4: Sanger av Jovanotti og spilleliste

Vil du bli kjent med Jovanotti før konserten, eller bare ha litt Italia på øret i den mørke Oslo-høsten? 

Her er mine favoritter, med noen uttrykk du kan ta med deg videre.

Litt om sangene på spillelista:

Penso positivo
Vi må nesten starte her, med sangen som har blitt et motto og en hel livsfilosofi, både på godt og vondt.

Den er rytmisk og rappete, nesten mer snakket enn sunget. Penso positivo betyr “jeg tenker positivt”. 

L’ombelico del mondo
Den mest dansbare låten til Jovanotti!

Den er pulserende og tribal, og den får fortsatt hele stadioner til å hoppe. L’ombelico del mondo betyr “verdens navle”.

Ragazzo fortunato
“Heldig gutt.” En glad, enkel sang om å være takknemlig for det man har.

Den er blitt så knyttet til ham at han ofte avslutter konsertene med ordene “sono un ragazzo fortunato”. 

Bella
Fra 1997. En kjærlighetserklæring der han sammenligner kvinnen han elsker med morgenen, vannet, himmelen og havet.

Den er full av come, “som”: bella come…, calma come…. Lytt etter alle sammenligningene. En super språkøvelse! 

Per te
Vuggesangen han skrev til datteren Teresa.

Den kom i 1999. Han har fortalt at han kjørte rundt med henne i bilen og spilte den høyt når hun ikke ville sove, og at hun da sovnet på et minutt.

Sangen er bygget på konstruksjonen è per te che…, “det er for deg at…”.  

Ti sposerò
Sangen som åpnet italiensken for meg.

Den kom på albumet Il quinto mondo i 2002, og en anmelder kalte den platens juvel.

Ti sposerò betyr “jeg skal gifte meg med deg”, og det er vanskelig å vite om han sier det og lover det til noen, eller drømmer det …

Mi fido di te
Denne regner mange som hans aller beste.

Den kom i 2005. Mi fido di te betyr “jeg stoler på deg”.

Verbet er fidarsi di qualcuno, å stole på noen. Det er et refleksivt verb, så du sier mi fido, ti fidi, si fida …  

A te
Bryllupssangen framfor noen i Italia. En lang hyllest, der nesten hver linje begynner med a te che…, “til deg som…”.

Selv innbitte Jovanotti-kritikere innrømmer at akkurat denne fikk dem til å gråte.

Refrenget er så ømt, så ømt: A te che sei, semplicemente sei … Du som er, du bare er … Kanskje min favoritt.  

Baciami ancora
“Kyss meg igjen.” Den vant David di Donatello, Italias filmpris, for beste sang i 2010.

Se på grammatikken i tittelen: når du gir en ordre med imperativ, henger pronomenet seg på verbet: bacia + mi = baciami.

Det samme skjer i dimmi (si meg) og aspettami (vent på meg). 

Legg merke til hvordan Jovanotti teller opp: one, due, tre, four … en miks av engelsk og italiensk, med den største selvfølgelighet. Litt teit? Gøy? Det er Jovanotti, i hvert fall!