Italiensk kunst og kultur

Italiensk kultur er et mylder av lidenskap, kreativitet og kunstnerisk storhet. 

"Det var da jeg var ung og reiste rundt i Firenze og Roma og bare satte meg ned og tegnet overalt", fortalte en av kvinnene jeg har på italienskkurs. 

En annen sa: "Så fort føttene mine lander i Italia, er det som om jeg puster inn kunst."

Kunstnere har en tendens til å trekkes mot Italia. 

Landet der kunsten finnes tilforlatelig på hvert gatehjørne, og der man kan ramle inn på et museum en hvilken som helst torsdag og bli naglet til bakken av mesterverk. 

Gjennom århundrene har Italia vært en smeltedigel av alle slags kunstformer, fra de overdådige freskene i Det sixtinske kapell til de poetiske versene i Den guddommelige komedie, fra Caravaggios dramatiske lys til Fellinis surrealistiske filmunivers!

År etter år oppsøker også nordmenn de brosteinsbelagte gatene i de store kunstbyene, eller de bortgjemte provinsene, på jakt etter smak, skjønnhet, historie. 

Kanskje er det følelsen av at kunsten i Italia ikke bare er noe man betrakter – det er noe man lever.

Norge og Italia

Da jeg var praktikant på ambassaden i Roma, var jobben min å styrke det kulturelle båndet mellom Italia og Norge.

Det var morsomt å være med å sette opp Fridtjof Nansen-utstilling i Milano (jeg husker at ambassadøren var overrasket over at så mange italienere deltok på åpningen en fredag ettermiddag!), og Ibsens "Hedda Gabler" i et lite teater i Roma. 

Jeg lærte mer om hvordan landene våre er tvunnet sammen, og at flere berømte nordmenn har søkt seg til Italia for inspirasjon:

Henrik Ibsen tilbrakte flere år i Roma og Sorrento, omgitt av det sørlige lyset og rytmen i italiensk hverdagsliv. Her fant han roen til å skrive noen av sine mest kjente verk, blant annet Brand og Peer Gynt. I et brev til sin forlegger beskrev han hvordan den italienske atmosfæren ga ham en frihet han aldri hadde kjent hjemme i Norge – en frihet til å tenke, observere og skape.

Det sies også at Ibsen bodde en periode i Casamicciola Terme på Ischia, omkring 1867, der han fortsatte arbeidet med Peer Gynt. I dag finnes det både en plakett og et hus, «Villa Ibsen», som minner om hans tilknytning til øya – et stille ekko av nordmannen som en gang satt her og skrev under middelhavssolen. Tenk det!

Edvard Munch fant også inspirasjon i Italia. Rundt århundreskiftet, i 1899–1900, oppholdt han seg her en tid, omgitt av landskap, lys og kunst som var annerledes enn alt han kjente hjemmefra. Han malte blant annet Syk pike og brukte dagene til å studere renessansens mestere – en erfaring som skulle prege både fargene og uttrykket i hans senere kunst.

Sigrid Undset, som selv bodde flere år i Roma, trakk på sine italienske opplevelser i romanen Jenny.

Har du ikke lest Jenny? Jeg anbefaler den på det varmeste!

Boka utkom i 1911 og ble Sigrid Undsets kunstneriske gjennombrudd.

Den vakte oppsikt for sine frilynte erotiske scener og karakteristikker som skandaløs og umoralsk satt løst hos anmelderne. I dag regnes den en av klassikerne i norsk litteratur.

I boka møter vi Jenny, en ung kvinne som skal bli kunstmaler, og de mest spennende partiene foregår i Roma blant nordiske kunstnere.

I det europeiske bylivet søker hun forløsning både i kunst og kjærlighet.

Ja, det er noe med Italia som vekker drømmer og setter tanker i sving.

Kanskje er det nærheten til historien, ruinene av en svunnen tid som fremdeles taler til oss.

Kanskje er det lyset, det milde klimaet, eller rytmen i det italienske livet, som for mange nordmenn føles både fremmed og familiært på samme tid.

Ikke få av oss har kommet til Italia og kjent at: Dette er for meg. Her vil jeg være. Hit må jeg tilbake. 

Noen har blitt værende i en eller flere perioder, som jeg, og denne perioden er innkapslet i en helt spesiell stemning - andre har latt seg forføre TOTALT og funnet et nytt hjem. 

Har du hørt om Circolo Scandinavo?

I 1860 ble dette grunnlagt som et møtested for skandinaviske kunstnere og intellektuelle i Roma.

I dag fungerer det som et nordisk kunstnerhus på Aventino-høyden, der kunstnere fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island kan søke om arbeidsopphold. 

Gjennom utstillinger, samtaler og åpne arrangementer skaper Circolo Scandinavo kontakt mellom nordisk og italiensk kultur, og da jeg jobbet på ambassaden fikk vi lov å komme og se hvordan de bodde og høre om kunstverkene deres.

Historisk har stedet hatt besøk av blant andre Henrik Ibsen, Selma Lagerlöf og Sigrid Undset, og det støttes i dag av Nordisk ministerråd.

Mitt Italia

Selv kom jeg til Italia som ung og kjente at jeg fikk lov til å - ja, det høres kanskje pretensiøst ut, men å gjenskape meg selv som menneske.

Her kunne jeg gå i gatene, puste inn alt det vakre og historiske, og kjenne meg selv formes på en ny måte.

Jeg likte det. Det var ingen som kjente meg og ingen som dømte meg.

I Bologna sine rødoransje gater sivet lyset inn i meg og satte sitt preg for alltid.

Mange år senere, i Norge, da jeg gikk på forfatterskole i Bø i Telemark, sa medelevene mine:

"Hvorfor skriver du ALLTID fra Italia? Kan du ikke prøve å skrive noe om Norge og kjøttkaker en gang også?"

Jeg har ikke noe annet svar enn at det er i Italia hjertet mitt er når jeg skriver. 

Og skal jeg skrive om kjøttboller, så er det polpette fra den lille salumeria-en på Lido di Jesolo, som jeg gikk og kjøpte hver tirsdag hele sommeren, nylagde, da jeg var aupair i en italiensk familie. 

Denne artikkelen er en reise gjennom Italias kunstneriske skattkammer, fra renessansens mestre til moderne gatekunstnere.

Den vil dykke ned i litteratur, poesi og visuell kunst, og vise hvordan Italia har formet – og fortsetter å forme – kunstnere og kreative sjeler verden over.

Italiensk film var starten på mitt italienske eventyr

La oss starte med filmens verden.

I dag er det lett å strømme italienske filmer fra hvor som helst i verden, men slik var det ikke da jeg var 19 år i Bologna.

Med bare et bittelite grunnkurs hos en sur grammatikklærer var jeg usikker på italiensken min, og i starten var det mye stotring og knoting.

Tekst: Thea Marie Dolva.

Foto: Inge-Lise Langfeldt

Slik er det kanskje for mange som starter å lære italiensk? 

Jeg bladde i læreboka, lyttet til folk på bussen og på gata, men å kunne synke ned i sofaen og se en ekte italiensk film – det føltes som en luksus.

Er du ny til italiensk og vil unngå å bli frustrert over grammatikk? 

Jeg byr på de 4 brikkene gjør at du kommer godt i gang med italiensk, totalt uten frustrasjon. Se bare her

Tilbake til italiensk film:
Lenge hadde jeg bare én film: L’ultimo bacio, med blant annet Stefano Accorsi og Martina Stella. 

Jeg likte spesielt godt en scenen fra hagebrylluper, der Stefano og Martina snek seg unna til ei trehytte. 

Hun spurte om han hadde kjæreste, og han dro litt på det. 

Hun svarte så: “Crisi?”. Og det ordet forstod jeg!

Det var et kick. Jeg ville forstå mer. 

Jeg så scenen hundre ganger, til jeg skjønte hvert eneste ord. 

Og når jeg gikk ut i min egen dag, øvde jeg meg med direkte ord og uttrykk fra filmen! (Jeg snakket sikkert litt rart.)

Et lykketreff deluxe var at min gamle nabo, Luigi, var filmentusiast og hadde projektor i stua. 

Hver søndag inviterte han meg og venninnene mine ned for å se italiensk film – eller amerikansk film dubbet til italiensk! – med norske sottotitoli, altså teksting, som vi alle syntes var svært fancy og high-tech.

Og resten er historie. 

Det er ikke tull: Du kan lære italiensk gjennom film. Er du glad i film - se min filmguide

Jeg ble au pair i en italiensk familie, lærte språket godt nok til å begynne på universitetet i Bologna, og i dag er jeg oversetter og italiensklærer og har et tett bånd til Italia, som jeg anser som mitt andre hjem. 

I dag kan vi strømme italienske filmer gratis på Filmoteket.no, eller vi kan søke dem opp på favorittstrømmetjenestene våre som Netflix eller Mubi.com. 

"Un linguaggio diverso è una diversa visione della vita."
- Et annet språk er en annen måte å se livet på.
_ Federico Fellini

Men hva er det egentlig som gjør italiensk film så spesiell?

Fra nyskapende neorealisme til moderne mesterverk - italiensk film har en rik arv og høy anseelse. 

Som italiensk kultur generelt, har il cinema italiano noe sofistikert over seg. 

Regissører som Federico Fellini, Pier Paolo Pasolini og Bernardo Bertolucci har satt dype spor i internasjonal filmhistorie. 

I nyere tid har filmskapere som Paolo Sorrentino og Alice Rohrwacher videreført arven med sin unike filmkunst. 

Og nå helt i det siste har flere av oss vært på kino og latt oss begeistre opp i skyene av debutfilmen til Paola Cortellesi, Vi har ennå i morgen / C'è ancora domani.

Den blander neorealisme og moderne filmteknikk for å fortelle en gripende historie om Italias kruttsterke kvinner.

Lydsporet er en blanding av vakre italienske sanger, protestviser, svisker og amerikansk hip hop. Hør det på Spotify her: Soundtrack - C'è ancora domani

Men selv om jeg elsker å lære italiensk på denne måten, er ikke det hovedgrunnen til at jeg ser så mye film lagt til Italia. 

Det aller, aller viktigste er nemlig stemningen jeg får av å se italiensk film: 

Filmkameraet som sveiper over det sicilianske landskapet i andre sesong av White Lotus, innspilt på Sicilia. 

Steinbassengene i Stealing Beauty og Call Me By Your Name. 

Et kaldt, industrielt og snødekt Milano, kontrastert mot de viltre, varme skogene i Sanremo i Io sono l’amore. 

Eller toscanske pinjetrær og slettelandskap i feelgood-filmen Quanto basta. 

Jeg elsker å bli tatt med til disse landskapene – og til historiske epoker.

Etterkrigstidens Napoli i Il treno dei bambini, eller den samme byen på 80-tallet i La vita bugiarda degli adulti.

Italiensk film er ikke bare film.

Det er en stemning, en reise, en følelse av å være i Italia – selv fra sofakroken hjemme.

Filmsjangere

De toneangivende regissørene og filmene som ble skapt etter andre verdenskrig har vi belyst i artikkelen italiensk filmhistorie. 

Filmhistorien er full av gullkorn, og den er et fantastisk verktøy for oss som både vil lære mer italiensk og forstå mer av Italia, kulturelt og historisk. 

Ved å se italiensk film får vi høre språket i naturlig kontekst, lære autentiske uttrykk og dykke ned i italiensk kultur – alt fra storbyliv til landsbyidyll, fra dramatiske kjærlighetshistorier til politisk satire.

Derfor har vi satt sammen en filmguide med 59 italienske filmer du kan strømme fra Norge, fordelt på ulike sjangere. 

Enten du vil se en klassiker som La Dolce Vita, en kritikerrost perle som Il Postino, en lett underholdende film med vakre landskap, eller en dokumentar om Vespaen – her finner du noe for enhver smak!

Filmguiden er delt i 6 sjangere, der vi har med italienske filmklassikere som La Dolce Vita av Fellini, Il postino med den fremragende Massimo Troisi i hovedrollen eller filmen alle elsker, og som handler om lidenskapen for film, Cinema Paradiso. 

Dernest har vi med nyere kritikerroste filmer, som enten har nådd internasjonal anerkjennelse som filmene til Roberto Benigni, eller som få har hørt, men som alle burde se, som Marilyn ha gli occhi neri. 

Filmsjangeren lett underholdning må også med, til de dagene hvor hjernen din trenger å bare hvile seg - med italiensk landskap, god stemning og en historie man tidlig kan gjette seg til at ender godt. 

Vi har også med dokumentariske filmer, blant annet filmen som portretterer Pasolini, men også dokumentaren Pasolini har laget selv, og som for meg noe av det beste han har laget, nemlig Comizi d’amore. 

Vi har også med dokumentarene om Vespaen, om Trøffeljegerne i Piemonte og om il maestro: Ennio Morricone.

TV-serier har også en sentral plass i guiden vår, for de siste årene er det laget noen knallserier på italiensk, som krimserien Suburra og L’amica geniale, den siste basert på bøkene til Elena ferrante. Mange elsker også serien om Montalbano, filmet på Sicilia.

Til sist har vi med kategorien engelske filmer fra Italia, det vil si, filmer laget av ikke-italienske regissører, men som foregår i Italia. Disse filmene er stemningsfulle til tusen, og man forstår med alle sanser at regissøren har et spesielt forhold til landet, selv om den ikke er italiensk. Ja, litt som oss, kanskje? 

Musikk 

Er det italienske språket skapt for å synges? 

Det spørsmålet er det lett å stille seg når en hører på italienske operetter og italiensk musikk generelt.

Akkurat som med kunsten, snakker vi her om rike og sterke tradisjoner i alle genre. 

Vi har blant annet kanskje den største operasanger verden noen gang har sett, Luciano Pavarotti. 

La oss se på noen flere kjente artister:

Kunst 

Når du først har oppdaget italiensk kunst, åpner det seg en uendelig verden av mesterverk, teknikker og historier.

Man kunne bruke et helt liv på å studere italiensk kunst og likevel bare skrape overflaten.

Mange reiser til Italia for å oppleve stor kunst – “Vedi Napoli e poi muori”, som man sier.

Kunst er ikke bare noe du ser i museer; den gjennomsyrer hele det italienske landskapet, fra utsmykkede kirker til gatekunst i moderne metropoler.

Det er et utømmelig skattkammer og velg med knappene om du vil fordype deg i billedkunstnere, diktere eller forfattere. 

Her er noen av de mest kjente italienske billedkunstnerne og deres bidrag til kunsthistorien:


Renessansen og barokken

Leonardo da Vinci (1452-1519) – Universalgeniet, kjent for Mona Lisa (Louvre, Paris) og Nattverden (Santa Maria delle Grazie, Milano).

Men hvis du vil oppleve mer av ham i Italia, besøk Uffizi-galleriet i Firenze, hvor du finner Bebudelsen. Vinci, som er hans fødeby i Toscana, har også et museum dedikert til ham.

Michelangelo Buonarroti (1475-1564) – Mest kjent for sine skulpturer David (Galleria dell'Accademia, Firenze) og Pietà (Peterskirken, Vatikanet), samt freskene i Det sixtinske kapell i Roma.

Raffaello Sanzio (1483-1520) – Født i Urbino, og hans mesterverk Skolen i Athen kan sees i Vatikanmuseene. Madonna della Seggiola henger i Palazzo Pitti i Firenze.

Titian (1488-1576) – Maleren bak Venus av Urbino, som du finner i Uffizi-galleriet i Firenze.

Hans religiøse verker kan sees i Frarikirken i Venezia, hvor han ligger begravet.

Giotto di Bondone (1267-1337) – En av de første til å gi maleriet en mer naturalistisk stil.

Hans fresker i Scrovegni-kapellet i Padova og Basilica di San Francesco i Assisi er blant de mest beundrede i verden.

Caravaggio - Lysets mester (1571-1610)

Var en mester i å skape dramatikk gjennom lys og skygge, men før han for alvor perfeksjonerte sin mørke og kontrastfylte stil, malte han verker som "Ragazzo con canestro di frutta" (ca. 1593–94).

Dette maleriet, som i dag henger i Galleria Borghese i Roma, viser en ung gutt som holder en kurv fylt med frukt, og det er et av Caravaggios første eksperimenter med naturalistisk lyssetting og detaljrikdom.

Lyset er allerede hovedpersonen i maleriet: det faller på guttens ansikt og fremhever den myke huden og den "taktile" frukten.

Caravaggio fanger hver minste detalj – fra ferskenens dunete overflate til de visnende bladene i forgrunnen.

Bladene og den litt forfalne frukten har fått kunsthistorikere til å tolke bildet i en moralsk kontekst, som en allegori over tidens gang og ungdommens forgjengelighet. 

Maleriets vei inn i kunsthistorien er like dramatisk som Caravaggios eget liv.

Det var opprinnelig en del av samlingen til Cavalier d’Arpino, en mektig kunstner i Roma på slutten av 1500-tallet, som Caravaggio arbeidet for i sine første år i byen.

I 1607 ble d’Arpino anklaget for ulovlig våpenbesittelse, og som en del av rettsoppgjøret ble 107 av hans malerier konfiskert og overført til Apostolic Camera.

Pave Paul V ga senere malerisamlingen til sin nevø, Cardinal Scipione Borghese, som dermed fikk hendene på noen av de første kjente Caravaggio-verkene, inkludert "Ragazzo con canestro di frutta".

Hvem er gutten på bildet?

En av de mest sannsynlige teoriene er at modellen er Caravaggios venn og assistent Mario Minniti, som han samarbeidet med i Roma på denne tiden.

Minniti opptrer også i andre tidlige Caravaggio-verker, og relasjonen mellom de to har vært gjenstand for spekulasjoner både kunsthistorisk og biografisk.

Caravaggio var kjent for å male det han så, uten idealisering, og hans realisme la grunnlaget for en ny tilnærming til malerkunsten.

Hans måte å skildre lys på, samt hans bruk av dramatisk kontrast mellom lys og mørke (chiaroscuro), inspirerte en hel generasjon av barokkmalere.

Hvis du er glad i Caravaggio, kan jeg anbefale serien Ripley, på Netflix. Men obs: Denne er mørk!

For å se "Ragazzo con canestro di frutta" i dag, må vi besøke Galleria Borghese i Roma.

Her finner du ikke bare Caravaggio, men også skulpturer av Bernini og malerier av Rafael og Tizian.

Nyere og moderne kunstnere

Kunsthistorien stopper ikke på 1600-tallet!

For Italia har fostret en rekke moderne kunstnere som: 

Giorgio de Chirico (1888-1978)
Grunnleggeren av den metafysiske kunsten, som inspirerte surrealistene. Hans gåtefulle, drømmeaktige bylandskaper kan sees i Galleria Nazionale d'Arte Moderna i Roma.

Amedeo Modigliani (1884-1920) 
Kjent for sine langstrakte portretter. Mange av verkene hans er i Paris, men i Livorno, hans hjemby, finner du Museo Modigliani.

Artemisia Gentileschi (1593-1653) 
En av de første store kvinnelige kunstnerne, kjent for sine kraftfulle bibelske malerier. Hennes Judith halshogger Holofernes kan sees i Uffizi-galleriet.

Piero Manzoni (1933-1963) 
En avantgardekunstner kjent for sitt provoserende verk Merda d’artista (bokser med hans egen avføring), som utfordret kunstens grenser. Han er en viktig figur i den konseptuelle kunsthistorien.

Banksy i Italia
Selv om Banksy ikke er italiensk, har han satt sitt preg på landet. Besøk Napoli, hvor flere av hans verk er bevart, blant annet Madonna con la pistola!

Giosetta Fioroni

Giosetta Fioroni (f. 1932) er en av de mest markante italienske kunstnerne fra etterkrigstiden, og den eneste kvinnen i den romerske gruppen Scuola di Piazza del Popolo sammen med Mario Schifano, Tano Festa og Franco Angeli.

Hun slo gjennom på 1960-tallet med en spesiell form for popkunst som kombinerte sølvfarget lakk, fotografiske kontraster og en poetisk, nesten introspektiv utforskning av kvinnelig identitet.

Inspirert av både familiehistorien og litterære miljøer i Roma og Paris skapte hun serier som Argenti (1961–1970), der kvinnen ikke lenger er et objekt for det mannlige blikket, men et subjekt med indre liv og stemme!

Fioroni samarbeidet også med forfattere som Nanni Balestrini og Andrea Zanzotto, og arbeidet i grenselandet mellom maleri, grafikk, keramikk og video.

Hennes store retrospektive utstilling Viaggio sentimentale ved Museo del Novecento i Milano (2018) viste et seksti år langt kunstnerskap preget av oppfinnsomhet, selvrefleksjon og en tydelig feministisk dimensjon.

Diktere 

Italia har fostret noen av verdens mest innflytelsesrike poeter, og mange av dem er tilgjengelige i norsk oversettelse.

Dante Alighieri (1265-1321)
Med sitt mesterverk Den guddommelige komedie har han blitt et symbol på italiensk litterær storhet.

Dette var den første boken jeg skulle ha eksamen i da jeg studerte italiensk litteratur i Bologna. 

Den begynner med at hovedpersonen midt i livet finner seg selv i en skog han ikke klarer å komme seg ut av: «Nel mezzo del cammin di nostra vita / mi ritrovai per una selva oscura» – «I midten av livets gang / fant jeg meg selv i en mørk skog».

Den Guddommelige Komedie ble ferdig i 1321, og er den italienske litteraturens og den europeiske middelalderens største verk. Temaer som løgn, fråtseri, likegyldighet, smerte, angst, gjerrighet og bedrageri gjør den evig aktuell.

Dantes grav ligger i Ravenna, men Firenze er byen han tilhører.

Besøk Casa di Dante, et museum dedikert til hans liv og verk. Dantes Inferno (en del av Den guddommelige komedie) er oversatt til norsk i flere drakter, den siste 

Francesco Petrarca (1304-1374) 
Poeten bak den italienske sonetten, som senere ble en av de mest brukte lyriske formene i Europa. Enkelte av hans sonetter finnes i norsk oversettelse.

Giovanni Boccaccio (1313-1375) 
Mest kjent for Decamerone, men også en viktig poet som har inspirert generasjoner av diktere.

I moderne italiensk poesi har vi flere store navn, hvor noen av deres verk er tilgjengelige på norsk:

Giacomo Leopardi (1798-1837)
Hans melankolske og filosofiske dikt har hatt stor innflytelse på europeisk litteratur. Noen av hans satiriske tekster fra Operette morali (Moralske småstykker) er oversatt til norsk.

Eugenio Montale (1896-1981)
Nobelprisvinner i litteratur (1975), kjent for sin dype refleksjon og poetiske mesterskap. Flere av hans dikt er tilgjengelige i norsk oversettelse.

Salvatore Quasimodo (1901-1968)
Vant Nobelprisen i litteratur i 1959, og hans dikt, som ofte kretser rundt eksistensielle temaer, er oversatt til norsk.

Giuseppe Ungaretti (1888-1970) 
En av de viktigste figurene i den modernistiske poesien i Italia. Hans korte, intense dikt er tilgjengelige i norske utgaver.

Umberto Saba (1883-1957)
En poet kjent for sin enkelhet og emosjonelle dybde, som har fått en del av sine verker oversatt til norsk.

Andrea Zanzotto (1921-2011)
En av de mest eksperimentelle italienske poetene på 1900-tallet, som utforsket språk og natur i sin poesi. Noen av hans dikt er tilgjengelige i norsk oversettelse.

Disse poetene representerer bare en liten del av Italias rike poetiske arv. Vil du fordype deg i italiensk poesi på norsk, er bibliotekene og bokhandlene gode steder å starte.

Forfattere

Italiensk litteratur har en rik arv som spenner over århundrer, og inneholder et mangfold av stemmer og stiler. 

I tillegg til de tidlige mestrene som Alighieri, Petrarca og Boccaccio, har vi Alessandro Manzoni som skrev den klassiske romanen "Promessi sposi" ("Forlovede"), som regnes som et av de viktigste verkene i italiensk litteratur. 

Luigi Pirandello, nobelprisvinner i litteratur, utforsket temaer som identitet og sannhet i sine skuespill og noveller. 

På 1900-tallet dukket det opp nye stemmer, som Grazia Deledda, som vant Nobelprisen i litteratur i 1926 for sin skildring av livet på Sardinia.

Cesare Pavese, Italo Calvino, Natalia Ginzburg og Elsa Morante har også satt sitt preg på litteraturen og kan leses i gode norske oversettelser. 

Jeg anbefaler Familieleksikon av Natalia Ginzburg.

Familieleksikon (Lessico famigliare, 1963) er en av de mest betydningsfulle italienske romanene fra det 20. århundre.

Boken er en dypt personlig, men samtidig universell fortelling om familie, språk og minner – et verk som kombinerer det intime og det historiske på en mesterlig måte.

Familien Levi, som romanen skildrer, lever i Torino under fascismen, og vi følger dem gjennom tidens store politiske omveltninger, der flere av familiemedlemmene er involvert i antifascistisk motstand.

Men Familieleksikon er ikke en politisk roman i klassisk forstand.

Det er først og fremst en bok om hvordan et språk – et lessico famigliare – binder en familie sammen.

De gjentatte ordene og frasene som foreldre og søsken deler, blir en arv sterkere enn politikk eller ideologi.

Ginzburg skriver med en nøktern, men gripende stil, hvor det usagte ofte veier like tungt som det uttalte.

For den som er interessert i italiensk historie, kultur og litteratur, er Familieleksikon en inngang til det personlige Italia, sett gjennom øynene til en av landets største forfattere.

Den gir innsikt i italiensk dagligspråk, samtidig som den tegner et levende portrett av en tid og en familie.

Boken er tilgjengelig på norsk i Astrid Nordangs språkdrakt, som vant prisen for beste oversettelse.

Elena Ferrante

I de senere år har Elena Ferrante gjort seg svært bemerket internasjonalt med sin Napoli-kvartett, oversettelsen til nynorsk er også prisbelønt.

I Norge snakket man om Ferrante-feber i de årene bøkene kom ut. Man ble helt hekta!

Flere av Ferrantes verk er filmatisert, som La vita bugiarda degli adulti - De voksnes løgnaktige liv, på Netflix, eller My Brilliant Friend-serien og filmen The Lost Daughter på HBO Max. 

Her er en scene fra filmen De voksnes løgnaktige liv - en fabelaktig miniserie (Netflix) fra Napoli med et sterkt lydspor, basert på romanen med samme navn.