Hvis jeg skal lage noe romantisk – ikke noe kult, fresht, moderne eller nytt, men nettopp romantisk, ja, sensuelt – da er det Italia tankene går til.

Det er Lady og Landstrykeren i en bakgate, én pastarett, to gafler. Tilforlatelig skjønnhet i en slags overflod. Romantisk.

Hvorfor er det sånn?

Tilfeldig skjønnhet og velvære

Ordene “romantikk” + “Italia” – bringer lett tankene over på klisjeer og cringe: røde roser, dype utringninger, store gester, kort sagt: for mye av det gode.

Men Italia kan faktisk være romantisk helt uten å anstrenge seg.

Det kan være de spartanske kassene man sitter på i en gammel vinstue, en skjev brosteinsgate, en sang du ikke helt forstår, men som treffer deg langt inn i hjerterota, eller den følelsen av å falle ut av tiden som kommer når du vandrer blant historiske ruiner. 

Smaken av spaghetti cozze e vongole som blander seg med den salte følelsen du har etter badet – og så et glass hvitvin til!

Noen ganger lurer jeg på om det romantiske, eller snarere – det å bli romantisk stemt – er knyttet til velvære. Og at det er derfor vi kjenner oss romantiske i Italia.

At når kroppen har det godt, og sansene er våkne, er veien kortere til de røde følelsene.

Italia er et land som inviterer oss til å være til stede – i smaken, i lyset, i språket, i blikket. Og med kroppen. 

San Valentino i Italia: kjærlighetens helgen og byen som tar det på alvor

I Italia er La Festa di San Valentino – Valentinsdagen – ikke bare importert romantikk, men noe som har røtter i romersk jord.

San Valentino var en romersk helgen – og ifølge tradisjonen biskop i Terni, i Umbria. Her feires han fortsatt, ikke med glitter og ballonger, men med en høytidelig Festa della Promessa, der forlovede par samles for å bekrefte kjærligheten sin.

San Valentino skal ha viet unge par i hemmelighet, i en tid da keiseren mente at ugifte menn var bedre soldater. Kjærlighet ble sett på som en svakhet – men Valentino mente det motsatte. Det kostet ham livet.

Kanskje er det nettopp derfor den italienske valentinsdagen også rommer Cupido – den lille, rampete romerske kjærlighetsguden med pil og bue. For meg er han langt mer romantisk enn alle polerte, amerikanske varianter med ballonger og cheesy I love yous.

Han skyter på måfå. Han bommer. Han treffer når du minst venter det!

 Visste du at det tradisjonelle ordet for kjæreste (og forlovede) på italiensk er fidanzato og fidanzata?

De kommer av fidarsi – å stole på – og fedeltà, troskap. Den du elsker, er ikke bare den du begjærer, men den du betror deg til.

Har du forresten sett den gøye serien Fedeltà - Troskap? Den ligger på Netflix og gir et riss av det moderne Milano. Perfekt for deg som vil lære italiensk med film og serie!

Raffaele og Fiorucci  

Du kjenner motivet, opprinnelig malt av Raffaello tidlig på 1500-tallet som en liten detalj i Den sixtinske Madonna som det har fått sitt eget liv!

De to englene er blitt løsrevet fra den religiøse sammenhengen og har vandret rett inn i popkulturen – gjenbrukt, bearbeidet og tolket i utallige versjoner.

Ikke minst ble de ikoniske gjennom det italienske motemerket Fiorucci, som på 1970-tallet gjorde dem til et symbol på lek, ironi og frihet.

At et høyrenessansemotiv kan bli både pop, mote og masseestetikk, sier mye om Italia: et land der kunst ikke stivner i museer, men fortsetter å sirkulere.

Jeg fant selv en t-skjorte med disse englene i en bruktbutikk som trettenåring, og syntes det var det vakreste – og kuleste – jeg noen gang hadde sett.

Ti år senere kjøpte jeg et blått handlenett med englene på i Firenze.

I dag kan jeg finne samme motiv igjen ved et enkelt søk på Zalando. Men skal du kjøpe nytt, koster det.

Kanskje er det også en del av romantikken: at noe som en gang føltes som et hemmelig funn, senere blir allemannseie – og likevel beholder evnen til å treffe deg rett i hjertet.

Et kyss av sjokolade

I Perugia, ikke langt fra Terni, ble Perugina grunnlagt – og herfra kommer de ikoniske Baci Perugina. 

Mørk sjokolade, en hel hasselnøtt og et lite kjærlighetsbrev gjemt inni sølvpapiret!

Baci – som betyr kyss (i flertall!) – har alltid lekt kreativt med romantikk i reklamekampanjene sine.

Dette reklamebildet fra tidlig 1900-tallet med den lidenskapelige og kanskje litt forbudte omfavnelsen, og den dype, blå nattefargen, er et prakteksempel på hvordan Baci jobber seriøst med å favne ekte romantikk!

Bak sjokoladen står Luisa Spagnoli, en bemerkelsesverdig kvinne og entreprenør som også grunnla motemerket Luisa Spagnoli.

Fordyp deg i en av våre mange Historier fra Italia som foregår på både norsk og italiensk. 

Det erkeromantiske

La oss ta den helt ut først: gondol i Venezia, gitarspill i bakgatene, et cheesy smil og et “Ciao, bella!” – eller en altfor romantisk rosemiddag, i hvert fall for nordisk smak.

Det kan bli litt mye. Eller som vi sier på sørlandet, litt møe. 

Men klisjeene finnes jo ofte fordi de rommer en kjerne av noe sant. 

Og jeg vil hevde at Italia har større plass og rom for romantikk fordi den gir plass til store følelser og estetikk i hverdagen. 

Ikke bare det planlagte - på lørdag, da skal vi ha det gøy, se noe fint, gjøre noe stas. 

I stedet: på vei hjem fra jobb, over en aperitivo, en spasertur langs stranden.

Før jeg flyttet til Italia som ung, så jeg Stealing Beauty av Bertolucci.

Den handler om en amerikansk jente (Liv Tyler) som tilbringer sommerferien hos en kunstnerfamilie i Toscana.

Romantikken er like vakker som den er koreografert.

I årene hvor jeg bodde i Italia ble de store opplevelsene en del av hverdagen min, men de var nesten aldri planlagt.

Romantikk var ikke å reise til Verona og ta bilde foran balkongen til Giulietta.

Det var bare å gå i gatene, ta en øl under Bolognas gedigne oransje bueganger sammen med andre studenter, se en konsert i nedlagt kirke, der rommet fortsatt bar på noe hellig.

Lese Dante på et middelalderbibliotek med fresker på veggene. Skjønnhet og romantikk oppsto over en lav sko og tok plass i livet mitt.

Bryllup i Italia - Ikke for stivt

Det er ikke få som bestemmer seg for å legge hele bryllupsseremonien til Italia.

Språket, lyset og maten løfter stemningen og jeg tror vi er mange som føler at det høytidelige og staselige får sin naturlige plass i Italia - uten at det blir for stivt. 

For noen holder det å stikke innom ambassaden og ordne det formelle, før de drar videre på en romantisk bryllupsreise.

For andre er det selve seremonien som må få italiensk ramme: kirke, rådhus eller et langbord i en hage.

Jeg har selv vært så heldig å få være tett på mange slike øyeblikk.

Da jeg jobbet som praktikant på ambassaden i Roma, bistod jeg under flere vielser som vitne for par som ikke hadde med seg egne!

Å stå der, midt i andres ja-øyeblikk, i en fremmed by som likevel føltes nær og varm, var rørende hver eneste gang.

Siden den gang har jeg også deltatt i to italienske bryllup – og i september skal jeg i mitt tredje! 

Hver italienske region har noe romantisk ved seg, enten det er Sicilia, Puglia eller Toscana.

En ting som skiller seg fra Norge og Italia, er lyset.

Det hører jeg mange italienere si også, at her i nord er lyset så klart og hvitt, nesten blålig iblant. I Italia er lyset rosenrødt. 

Romantisk? Å ja. 

Er italienerne romantiske?

Bildet er hentet fra serien La vita bugiarda degli adulti / De voksnes løgnaktige liv, basert på boken ved samme navn av Elena Ferrante. Tilgjengelig på Netflix.

Jeg har møtt mange italienere – jenter, gutter, menn og kvinner – som slett ikke flørter høyt eller teatralsk.

Likevel er det noe dypt romantisk i handlingene deres. Det er ikke tilstrevd, men naturlig. 

Som å følge partneren hjem.
Ti accompagno.

Eller å hente deg.
Ti vengo a prendere.

Å sjekke at den andre har kommet trygt i hus. Å alltid spørre: Come stai?

Kjælenavnene som brukes ofte og mye – ikke bare på kjærester, men på venner og barn: amore, tesoro, caro, cara.

Det er disse små setningene – og lengselen etter dem – som gang på gang drar meg mot Italia. Og som verker mest i hjertet når det er lenge siden sist.

Da hører jeg ofte på italiensk musikk, og lar det bare stå til!

Godhet gjør oss myke.

Og i det myke bor det romantikk. 

Mat som kjærlighetsspråk

La cucina italiana handler selvfølgelig om smak.

Men det handler også om relasjon og stemning: hvem du lager og spiser maten sammen med, hvor du sitter – og hvor lenge dere blir.

Italia har denne overraskende evnen til å gjøre “det lille” til en begivenhet:

San Marzano-tomater som smaker sol og jord, olivenolje som er grønn, pepperaktig og litt bitter i avslutningen, chili som varmer deg langsomt uten å brenne, pasta som er perfekt blandet med sin fløyelsmyke saus, og salt parmesan på toppen.

Vin. Caffè. Cannoli. 

Harmoni og enkelhet er nøkkelord i italiensk kokekunst. Alt som serveres passer samtalen. 

Man bryter biter av brød, heller i mer vin. Samtalen fortsetter. Ingen har hastverk. Alt føles bare … godt.

Språket: hvorfor italiensk høres ut som forelskelse

Italiensk er fullt av vokaler, melodiske kurver og ord som nesten smaker av det de betyr. Et språk skapt for å synges. 

Bare tenk på uttrykk som:

mi manchi
– du mangler i meg

ti penso
– jeg tenker på deg

ti voglio bene
– jeg vil deg godt → jeg er glad i deg

con calma
– med ro

piano piano
– litt etter litt

Det er som om språket selv minner oss om at kjærlighet handler om tempo og rytme.

De romantiske stedene

Det er en grunn til at Roma og Venezia topper listene over verdens mest romantiske steder. De er vakre, ladet med historie og fulle av symboler og forestillinger vi allerede bærer med oss fra utallige fremstillinger fra film, litteratur og malerkunsten. 

Men Italia-romantikk kan også være en stille kveld i Assisi Lecce i varmt steinlys. En liten øy. En by i fjellet.

Eller en sykt fin trapp!

Romantikk kan være sånn: Dere går en kveldstur. Setter dere på en osteria. Får en enkel rett og en vin som smaker som guddommeligheten selv. Kvelden er myk og varm som en klem. Og plutselig er det bare så lett å tenke. Og snakke. Ordene kommer. Og det føles bare … godt. 

Så… Hvorfor er du så romantisk, kjære Italia.

 Jeg tror at Italia gir oss en ramme der vi lettere blir den versjonen av oss selv som er åpen for kjærlighet.

Når vi spiser saktere, vandrer roligere og kjenner oss sindig og kroppslig til stede – da skjer romantikken helt av seg selv.

Italiensk aften med din kjære?

3 romantiske kunstverk 

1) Myk marmor som kommer til live …
Antonio Canova – Amore e Psiche (1787–1793)
Hvor: Louvre i Paris

2) Begjær, flukt og forvandling …
Gian Lorenzo Bernini – Apollo e Dafne (1623–1625)
Hvor: Galleria Borghese, Roma

3) Bare ren skjønnhet! Pura bellezza!
Sandro Botticelli – Nascita di Venere
Hvor: Uffizi, Firenze

Mange romantiske filmer er lagt til Italia. Hvis Italia er bakteppet, er stemningen allerede satt.

Her fra filmen Stealing Beauty (1996) av Bertolucci - en av grunnene til at jeg dro til Italia som ung!

3 romantiske italienske filmer til San Valentino 14. februar!

1) Il postino / Postmannen (1994)

Sted: Den vakre lille øya Procida utenfor Napoli

Hva: En tidløs og poetisk kjærlighetshistorie, vennskapet mellom en postmann og den store poeten Pablo Neruda.

Hvorfor den er romantisk: Alle scenene har et deilig malerisk lys, landskapene er glitrende vakre og hele filmen er fylt av små øyeblikk som føles som små kjærlighetsbrev til selve livet!  

2) Call Me by Your Name (2017)

Sted: Lombardias bølgende landskap mellom, ferskenhager og solvarme villaer.

Hva: En flerkulturell, kunstnerisk og akademisk familie med sommerhus i Crema (smak litt på det navnet), og sommerforelskelsen mellom 17-årige Elio og den amerikanske studenten Oliver.

Hvorfor den er romantisk: Italia her er mer enn bakgrunn: det er varme øyeblikk ved det vakre steinbassenget, sykkelturer gjennom olivenlundene, lange middager med aperitivo og veldig mange stjålne blikk før det til slutt smeller.

3) Il dramma della gelosia (1970) / Sjalusi på italiensk 

Sted: Livlige Napoli mellom trange gater, veiarbeid og romantiske pizzeriaer med hjerteformet pizza

Hva: Med et fantastisk ensemble (bl.a. Marcello Mastroianni og Monica Vitti) er dette en morsom, intens og varm film som fyrer opp alle stemningen og har sin helt egen logikk.

Hvorfor den er romantisk: Den viser kjærlighet i alle sine merkelige, vittige, irriterende og inderlige former. Pluss for hjerteformet pizza.