Reise med baby i Italia – en liten familieferie i Venezia
Tekst og foto: Thea Marie Dolva
I denne artikkelen vil jeg dele en liten historie fra da jeg og mannen min reiste til Italia med vår sønn på ett år, og noen av opplevelsene vi hadde mens vi vandret rundt i Venezia.
Samtidig får du noen nyttige ord og gloser som gjør småbarnslivet i Italia enklere.
En reise som endret blikket mitt
Har du noen gang hatt en sånn ferie som gir deg retning igjen?
Der du og den du elsker endelig får snakket om det viktige, eller du finner tilbake til en gammel venn, gjenvinner kontakten med barnet ditt – eller med deg selv?
En reise der perspektivet løftes akkurat nok til at livet du skal tilbake til – det samme livet – begynner å skinne litt?
Sånn var min reise til Venezia. Min første reise som mor.
Nybakt, trøtt og litt engstelig.
Men langs Venezias kanaler, med varme blikk og vennlige smil, ble vi noe nytt: en liten familie.
Og om kvelden, på takterrassen mens ettåringen sov, kunne jeg og mannen for første gang på veldig lenge – heve blikket, nyte et glass vin og skue over Venezias skjeve, smellsjarmerende hustak og kjenne at livet var herlig!
Amming i Italia
Jeg var ikke veldig urolig for det, men tenkte litt på det – er det like OK å amme på tilfeldige benker, kafeer og restauranter som hjemme?
Sønnen min var ett år og kunne egentlig spise masse forskjellig, men den lille varmeforskjellen, eller bare alt det ukjente, gjorde at han ville amme mye mer enn vanlig.
Jeg ammet på benker, på piazzaene, ved kanalene – og jeg opplevde det som veldig enkelt og naturlig.
Mange smilte til oss, noen hilste med et «Ciao piccolo!» eller spurte: «Come si chiama?»
Det fineste var en gang vi avkjølte oss og lekte ved vannet i en fontene.
Jeg fikk følelsen av at noen så på oss.
Jeg kikket opp – og der sto en eldre dame i vinduet.
I neste sekund dukket mannen hennes opp også. De smilte.
Og i samme øyeblikk smalt sønnen min opp sitt mest strålende smil tilbake.
Jeg kjente en utrolig lykkefølelse strømme gjennom meg.
Barnemat i Italia
Pizza? Han tok gledelig imot og studerte den, men var ikke videre interessert i å spise.
Og jeg som hadde sett tusen videoer av italienske babyer som smakte dryppende fersk mozzarella for første gang og svarte med verdens største smil!
Pasta? Han tygde på det uten å svelge.
Yoghurt og puréer – ja takk, det gikk det litt ned av.
Derfor var jeg glad vi hadde egen leilighet hvor jeg kunne handle på markedet og supermarkedet og lage de tingene han var vant til.
Apoteket i Italia, la farmacia, har alt man kan ønske seg – og mye av det samme som i Norge.
De ansatte som jobber der er ofte gode i engelsk, men sjekk gjerne ordlisten nederst!
Før jeg ble mor, tenkte jeg at vi skulle være en eventyrlig familie! Og det er vi blitt – nå.
Men den gangen, med et så lite barn, var jeg takknemlig for å kunne følge vår vante rytme uten å eksperimentere mer enn nødvendig. I hvert fall ikke i matveien.
Dagsrytme og hverdag med småbarn i Venezia
Ungen vår våknet virkelig grytidlig, og far tok ham da med på en spasertur i bæresele gjennom Venezias gater – og helt frem til søppelplassen!
Venezia har nemlig et strengt søppelsystem, der alt må leveres til spesifikke stasjoner til visse tider på grunn av byens trange smug og kanaler. Ingen søppelbiler kjører her.
Mannen min vil aldri glemme de fredelige turene gjennom nesten øde gater – med morgenlys over de gamle husene.
Etterpå ble det frokost og masse lek frem til kl. 10 – da sov han litt igjen, og vi voksne slappet av med dusj, bok og googling av Venezia!
Rundt kl. 12 dro vi ut i byen.
Vi var ikke så interessert i de mest kjente monumentene, for vi har vært i Venezia mange ganger – både i forbindelse med Biennalen og fordi jeg har jobbet mange somre på Lido di Jesolo, som ligger like ved.
Biennalen er verdens største kunstutstilling og arrangeres annenhvert år i Venezia.
Den trekker kunstnere og kunstelskere fra hele verden, og byen summer av liv og uttrykk.
Et flott og rolig sted å ta med barn, faktisk, om det skulle korrespondere.
En dag tok vi fergen til Jesolo og besøkte gamle venner.
Andre dager dro vi til grønne områder med lekeplass – som parken i nærheten av Biennalen eller Giardini Papadopoli, som er et godt alternativ for barn.
Vi ble kjent med andre foreldre og barn.
I en lekebutikk fant vi en stor, flott billedbok med dyrelyder – og på fergen hjem satt en større gutt som begynte å lese den høyt for sønnen min, broren sin og alle barna rundt.
Jeg ble skikkelig rørt!
På de varmeste dagene, dro vi rett til Lido di Venezia og tilbragte dagen der, ved havet.
Jeg trillet og trillet for at han skulle få luren sin der, og når han sovnet la jeg meg pal ned for å suge til meg noen solstråler og bare nyte, nyte.
Ettermiddagene og vår faste piazza
Når sønnen vår sov sin andre lur, heiv vi oss ned på nærmeste kafé eller trattoria, satte vogna i skyggen, spiste litt, leste litt og snakket sammen.
De fineste stundene var på vei hjem, når vi passerte vår faste piazza og tok en aperitivo.
Det ble gjerne en lett prosecco eller alkoholfritt øl, og vi delte noen cicchetti – små smakfulle munnfuller typiske for Venezia, som grillet polenta med torskekrem eller marinerte sardiner.
En litt alkoholisert, men vennlig sjel holdt til på piazzaen. Hver gang han så sønnen vår, danset og sang han, og en dag forsvant han inn i baren og kom ut med en chupa-chups.
Sønnen vår ante ikke hva det var, men puttet den prøvende i munnen.
Mannen var over seg av begeistring!
Krabbe eller gå?
I forkant av turen var vi spent på om sønnen vår ville lære å gå før vi reiste, og om det eventuelt ville bli et salig strev å hindre ham fra å falle i kanalene!
Han lærte ikke å gå, men … han var jo rask til å krabbe. Etter en lang dag med mye utforskning, følte jeg at sønnen min hadde de skitneste knærne i byen!
Og da vi kom hjem til leiligheten, som vi lånte av noen venner, begikk vi en aldri så liten synd - vi badet ham i bideen (men den var gullende ren, altså!). Han elsket det.
Kveldsstunder og film
Om kvelden lagde vi mat i leiligheten av enkle, gode råvarer.
Når barnet sovnet, skrudde vi på babycallen og gikk opp den skjeve trappen til takterrassen.
Der, under lysslyngene og med utsikt over byen, var det godt å prate sammen.
En kveld så vi filmen Call Me By Your Name – en romantisk film lagt til byen Crema i Lombardia. Den anbefaler jeg varmt!
Her finner du haugevis av tips på filmer fra Italia: Bruk filmguiden for å lære italiensk. Kos deg med Italienske klassikere, kritikerroste filmer, lett underholdning, dokumentariske filmer eller serier.
Italienerne og familien vår
I det hele tatt opplevde jeg at italienerne er varme og åpne overfor småbarnsfamilier.
Hun i kassa på supermarkedet ropte: «Arriva il bimbooo!» hver gang vi kom – og da kom to ansatte til ut fra lageret!
I Norge var vi bare nok et par slitne foreldre. Men på denne turen følte jeg at det skinte litt av oss – der vi kom.
Og det begynte å sige innover meg at jeg var blitt mamma.
En mamma som kunne reise og oppleve. I en verden der folk tar oss imot.
Her er en liste over nyttige vokabular på italiensk som kan være greit på kunne om du reiser med baby i Italia
Neonato/a – nyfødt
Bebé – baby
Bambino/a – barn (gutt / jente)
Piccolo/a – liten (ofte brukt som kjælenavn: Ciao, piccolo!)
Allattare – å amme
Biberon – tåteflaske
Pannolino – bleie
Cambio del pannolino – bleieskift
Passeggino – barnevogn
Seggiolone – barnestol
Ciuccio – smokk
Copertina – babyteppe
Ninna nanna – vuggesang
Latte artificiale – morsmelkerstatning
Latte in polvere per neonati – morsmelkerstatning i pulverform
Latte liquido per neonati – morsmelkerstatning i flytende form
Che carino! – Så søt!
Quanti mesi ha? – Hvor mange måneder er den?
