Har du smakt solmoden frukt fra Calabria?

Tekst og foto: Thea Marie Dolva og Roger Hol

I denne artikkelen retter vi blikket mot Calabria, en region hvor frukten ikke bare er en del av kostholdet, men også en kulturell stolthet.

Med sitt varme klima og fruktbare jord er Calabria kjent for sine appelsiner, sitroner, mandariner, cedro og grapefrukt.

Men her vokser også sjeldnere frukter som annone, cachi, sorbe, indisk fiken og vanlig fiken – i tillegg til det vi ofte forbinder med tropisk frukt, som mango, avokado, bananer og papaya.

Calabria er faktisk en av Italias mest varierte fruktregioner, og fruktene herfra brukes i alt fra desserter og syltetøy til smakstilsetninger i både søte og salte retter.

Dessuten finnes det én helt spesiell frukt fra Calabria som spiller en viktig rolle i parfymeindustrien verden over. Vet du hvilken det er?

Gjennom denne artikkelen utforsker vi både de vanligste fruktene – og noen av de mer unike og karakteristiske som dyrkes i Calabria.

Kanskje oppdager du noe du aldri har hørt om før?

Og kanskje får du lyst til å smake selv – neste gang du besøker regionen, eller på et marked nær deg

Er du ny her?

Vi publiserer jevnlig nye reisetips historier, og guider til Italia - vil du motta e-post når det kommer noe nytt?

Klementiner

Disse praktisk talt bugner det av!

Når jeg vandrer rundt i byen min, er det trær av appelsiner, sitron, klementiner og mandariner overalt! 

Bare det i seg selv er luksus, og jeg har ikke tall på hvor mange kilo med frukt jeg har fått av venner. 

De gir og gir - og det kommer nok også av at det er så stor gjestfrihet her i Calabria.

Appelsiner

Om våren i mars blomstrer appelsintreet, og når knoppene springer ut, kommer også vepsene!

Tarocco er en type appelsin som vokser her. 

Dette er én av mange typer sitrusfrukter som vokser i Sør-Italia – og også flere steder i Calabria.

Bildet over tok jeg i Palizzi Marina i januar 2026. Det er nettopp da denne appelsinen er på sitt beste: saftig og søt, og perfekt å presse til juice

Friskt, sunt og godt på morgenen! 

Sitroner

De har faktisk flere sesonger i løpet av året, og vokser i mange hager nesten kontinuerlig. Finn et tre – og spør om du kan plukke. Det er så lett tilgjengelig.

Jeg manglet et godt bilde av et sitrontre. Og den 21. mars 2026 – akkurat når våren offisielt begynner – er det også blomstringstid. Perfekt tidspunkt for å lete etter nye motiver.

Jeg gikk en lang tur og kom forbi et hus der en mann sto ute i gården. I hagen hans så jeg flere forskjellige frukttrær.

Jeg fortalte at jeg holdt på å skrive (og oppdatere) en artikkel om frukt, og spurte om det var hans hage – og det var det.

Potrei scattare qualche foto qui, per favore?
(Kunne jeg få knipse noen bilder her?)

Han het Angelo, men ville ikke bli tatt bilde av. Det gjorde egentlig ingenting – det var jo helt perfekt bare å få komme inn der.

Jeg vet ikke om du er enig, men bildet over føles som et aldri så lite blinkskudd: du ser en veps som koser seg med nektar midt i en sitronblomst. Jeg ble så glad for det.

Dette er et lite eldorado – også for vepsen!

Mens jeg gikk rundt og tok bilder, forsvant han inn. Etter et øyeblikk kom han tilbake igjen, med en tom bærepose i hånden.

Det eldre ekteparet – for kona kom også ut og ville være med – hadde klementiner, appelsiner og sitroner i hagen. Det bugnet.

Jeg fikk plukke så mye jeg ville. Jeg tok med meg fem frukter, og da jeg kom hjem, måtte jeg fotografere de gule skattene på balkongen min.

For en luksus det er å bo her i Palizzi Marina, tenkte jeg, atter en gang! Calabria er ikke en rik region økonomisk – men den er rik på råvarer.

Og jeg føler meg så heldig som får bo i denne lille byen og oppleve deres gjestfrihet. 

Lime

Joda, det vokser også lime i Calabria! 

Kinesiske appelsiner

Disse kalles også for kumquat. Denne typen som er litt avlang på formen modnes på vinteren, og ved siden av hvor jeg bor fins det to trær. 

Siden eierne aldri her om vinteren og det er for galt at de bare faller på bakken – så spiser jeg dem.

Skallet er veldig søtt, mens selve frukten er litt "amaro", bitter – men når de er klare for å spise eksploderer de i munnen. 

En lokal fyr her fortalte at de bruker å lage appelsinmarmelade av dem – de vasker skallet, knuser det litt og koker det.

Dersom de trenger mer sødme, tilsetter de litt sukker – men normalt er det ikke nødvendig, fortalte han, side de er så søte i seg selv. 

Bergamott

Dette er den berømte frukten fra Calabria, verdsatt for sine helt særegne essensielle oljer. Det er oljen i selve skallet som gjør at bergamott brukes i en stor del av parfymeproduksjonen verden over.

Frukten er i sesong fra oktober til februar. Den kan være grønn, og da er det lett å tro at den ikke er moden – men det er den.

Duften er frisk og sitruspreget, men samtidig myk og blomstrende. Skraper du lett på skallet, frigjøres oljen med én gang – og duften strømmer ut.

Mange får lyst til å tæppe litt på håndleddet eller bak øret, slik man gjør med parfyme – men vær obs: oljene kan gjøre huden mer følsom for solen. Thea gjorde det og ble solbrent akkurat på det lille stedet hvor bergamotten lå på huden!

Bergamotten blir etter hvert gul – og det er først da den er på sitt beste til matlaging.

For at den skal utvikle denne fargen, må den få henge lenge nok på treet. Alternativt finnes det fortsatt noen som kjenner de gamle metodene for å konservere frukten – og som klarer å bevare den helt frem til sommeren.

Indisk fiken (fico d'India)

Smaken er søt og mild, nesten honningaktig – en slags blanding av melon og pære? Fruktkjøttet er saftig og mykt, og fullt av små kjerner som gir litt tyggemotstand.

Den er ikke syrlig som sitrusfruktene, men rund og moden i smaken.

På bildet er de gule, men de finnes også i rosa og dyp rød – som små fargeklatter i landskapet. Det gir en tropisk, litt ørkenaktig følelse, med planter som ligner kaktuser, men som vokser helt nede ved havet!

Spiser du frukten kald, rett fra kjøleskapet på en varm sommerdag, er det noe av det mest forfriskende som finnes.

Mango

Den høstes fra august, noen ganger sent i juli, og de spises best da – når de er skikkelig søte og saftige. 

Papaya

Man skulle nesten ikke tro at en tropisk frukt kan vokse i Europa – men det gjør den. Klimaet i sørlige Calabria er godt, også for tropiske frukter.

I hager i Palizzi Marina finnes det flere som har trær hvor det vokser papaya.

Når den er moden, er fruktkjøttet mykt og smøraktig.

Fiken

Disse er på sitt aller beste i juli og august, og det finnes mange trær hvor du kan plukke fritt – rett og slett fordi de vokser på områder som er tilgjengelige for alle.

Og har du venner med fiken i egen hage, deler de gjerne. Det var dette med gjestfrihet igjen. 

L’annona

Den er veldig søt! 

Den høstes fra oktober til november. Det sies at den opprinnelig kommer fra Ecuador og Madagaskar, men hvordan den har kommet til Calabria – ja, se det har jeg foreløpig ikke funnet ut.

L’annona (entall) eller le annone (flertall) er en helt unik frukt – som det er nesten umulig å beskrive smaken med ett ord. Den ligner heller ikke på noe annet!

Noen sier den minner om ananas, andre om mango eller banan… og så er det dem som påstår at den er en perfekt blanding av alle tre.

Men vet dere hva?

Jeg vil heller si at ja – den kan kanskje minne litt om disse fruktene. Men sannheten er at den smaker… som annona! Det er en helt egen smak, som man rett og slett må oppleve selv.

Bildet tok jeg i november 2024, fra balkongen, etter at jeg hadde fått noen frukter som nettopp var plukket her i Palizzi Marina.

To kuriositeter om annone få kjenner til:

EN) Hjertefrukten: Annone kalles ofte il frutto del cuore på grunn av sin runde, lett avlange form som ligner et hjerte. I noen kulturer regnes den også som et symbol på lykke og velstand!

TO) Frukten som forsvarer seg selv: Takket være sitt tykke og mørke skall, beskytter annonen seg naturlig mot insekter og skadedyr, og smaken er så deilig at den ikke trenger noen som helst “behandling” før servering. En frukt som vet å ta vare på seg selv!

Le sorbe

De gamle romerne elsket denne frukten som dessverre gradvis har forsvunnet med årene – faktisk blir den nå referert til il frutto dimenticato, den glemte frukt. 

Le sorbe, eller som de heter på calabrese-dialekt "i surva", er ville og standhaftige frukter, som dessuten er vakre å se på der de vokser i klaser på trærne.

Opprinnelse og bruksområder

De kommer fra et tre som ikke krever noe som helst stell, og i tillegg har frukten svært lang levetid.

Hvis du slår opp la sorba i ordboka, oversettes det med rogn. Men litt som med den norske “multen”, er det et vanskelig ord å oversette: Frukten finnes bare akkurat der den finnes, og har ikke nødvendigvis et navn utenfor sitt område. 

På 1800- og 1900-tallet var denne frukten en naturlig del av det daglige italienske kostholdet, og for noen familier var le sorbe, sammen med annen frukt, et uunnværlig næringstilskudd.

Frukten blir vanligvis høstet i oktober da de begynner å løsne fra treet og falle til bakken. 

Innhøstingen gjøres varsomt for hånd, og deretter skal frukten modnes på noe som kalles “cannizzi”  - et slags teppe laget av bambushalm.

For å fremskynde modningen av fruktene legger man et ca. 5 cm tjukt lag gresshalm over teppet. Frukten er spiseklar etter 15-20 dager. 

Når de er modne, får de en brun farge og fruktkjøttet blir mykt og søtt, og kan konsumeres slik, eller forvandles til syltetøy, brukes som kakefyll eller tørkes.

En frukthandler fra Bagnara Calabra fortalte meg og viste meg på markedet i Scilla i oktober 2023 at noen bønder pleide å henge klaser med sorbe fra taket eller på steder i ly for sol og regn.

Denne typen konservering gjorde det mulig å forlenge holdbarheten, slik at man kunne spise frukten langt utover vinteren.

Liker du det vi lager?
Reiseguider og artikler er gratis å lese.

Hvis du vil støtte arbeidet vårt, kan du spandere en kaffe på oss for 39 kr.