Scilla - idyll og stillhet kun 30 minutter fra Reggio Calabria
Mange velger Tropea og Capo Vaticano når de besøker Calabria for første gang, og det kan jeg godt forstå!
På sosiale medier florerer det av bilder og videoer som viser hvor uendelig vakre disse stedene er, der fjellskrentene stuper dramatisk ned i det turkise havet og ligner rene paradis.
Etter at turismen begynte å ta mer fart i denne regionen – som lenge var et sted mange bare «passerte» på vei til Sicilia – har stadig flere steder blomstret frem på nett.
Men Calabria rommer også andre paradisiske steder som ennå ikke er fullt så representert på SoMe, og ett av dem er Scilla!
Her finner du en litt annen rytme. Små fiskebåter vugger i vannkanten, menn sitter og reparerer garn i skyggen, og om kvelden fylles strandpromenaden av familier som er ute for å spise gelato eller ta en passeggiata langs havet.
Selv i høysesongen kan Scilla føles overraskende rolig og ekte, som et sted der hverdagslivet fortsatt får gå sin vante gang side om side med sommergjestene.
Dette er min fortelling om Scilla, hvor jeg forteller deg om:
1: Mitt første møte med Scilla har satt varige spor
2: De trange smugene
3: Magiske Marina Grande
4: Den pittoreske fiskelandsbyen Chinalea
5: Den beste måten å reise til Scilla på
6: Steder å besøke med Scilla som base
7. "The Sliding Doors" i Scilla
1. Mitt første møte med Scilla har satt varige spor
På en tur til Catania tidlig på 1980-tallet sa en venn:
"Skal vi ikke ta en tur til Messina?"
Så vi gjorde. Og derfra kom spørsmålet:
"Skal vi ikke like så godt ta hurtigbåten over til Reggio Calabria?"
Mitt aller første møte med Calabria var Reggio Calabria, og jeg glemmer det aldri.
Byen, som på mange måter er å regne som en storby, føltes likevel rolig og nesten småskala. Tempoet var lavere, menneskene virket mindre stresset, og jeg merket med én gang at energien var annerledes enn det jeg var vant til.
Eller noen timer var vi innom en bar og spurte:
"Hvilket sted i nærheten kan vi enkelt nå med tog?"
Svaret hans lød.
"Scilla. Det er et paradis"
Vi var ikke sene, vi tok oss bort til togstasjonen, og hoppet på første og beste tog.
Hvorfor kalte han det et paradis? Det måtte vi bare finne ut av!
Når du kommer til Scilla med toget og går ut av togstasjonen, over veien og rett ned mot stranden, møtes du av denne fontenen.
Her er det jeg vil si om Scilla:
Se for deg en liten landsby der dagene flyter sakte av gårde, og hvor innbyggerne lever tett på havet, hverandre og sine egne rytmer.
Mellom seg snakker de en lokal dialekt med ord og uttrykk som nesten føles som et eget språk, men til deg går de naturlig over til italiensk.
Gamle menn sitter i skyggen og følger med på livet som passerer, og det finnes egentlig ikke så mye «å gjøre» her i klassisk turistforstand.
Nettopp derfor er dette et sted for fullstendig avslapning og sanselighet.
På mine utallige reiser rundt i Italia har jeg opplevd mange vakre steder, men få har gjort et så sterkt og varig inntrykk på meg som Scilla.
Det er noe med stemningen og folkene der som har blitt mine venner. Og ikke minst utsikten over Messina-stredet som drar i meg. Bildet over tok jeg en oktoberkveld i 2022.
Så er du på jakt etter å finne et lite og koselig sted som har relativt få turister bortsett fra i de mest hektiske månedene - juli og august - da er antagelig Scilla midt i blinken.
Byen består av 4 deler:
1: Marina Grande nede ved sjøen
2: Centro Storico oppe med de trange smugene
3: Over gamlebyen er den nyeste delen av byen.
4: Fiskelandsbyen Chianalea.
Mange tror Chianalea er en egen by, og at det var der de første som kom dit, slo seg ned.
Men det stemmer ikke, sa en gammel mann jeg ble kjent på en av mine mange turer til Scilla
På bildet over ser du en hvit bygning helt nede på standa. Stedet heter Dalì City Bar og like bak ser du en kirke.
I området bak kirken ser du en klynge med hus, det var de første som kom hit og slo seg ned.
Chianalea er heller ikke en egen by, den heter Scilla-Chianalea og er en fraksjon av byen Scilla.
Aporpos kirken:
I Scilla er det bratt å gå fra stranden og oppover, men det fins en heis som går 12 etasjer opp, og den er fin om du ikke orker trappene.
Heisen er i drift fra april til ut oktober, og heisen finner du i nærheten av kirken.
Nede på stranden finner du tunnelen som leder inn til den pittoreske fiskelandsbyen Chianalea, den eldste delen av Scilla.
Nå tenker du kanskje: «Men er det trygt å gå gjennom tunnelen?» Svaret er ja!
Hold deg på siden som vender mot sjøen, og nyt utsikten underveis. Mellom åpningene i tunnelen rammes havet inn av broen som små perfekte postkort mens du går.
Men fortsett bare å scrolle nedover, så skal jeg også vise deg andre måter å komme seg til Chianalea på. Litt lenger ned finner du dessuten stedet som kanskje serverer den beste maten i hele Scilla.
Litt fakta:
Scilla ligger langs det som kalles Costa Viola, den fiolette kysten med blå, asurblå og fiolett sjø.
2. De trange smugene
Scilla har som mange andre klippebyer langs tyrrenhavet, trange smug (vicoli) hvor det fins utallige skatter.
Se videoen under som er fra Piazzetta Largo Piano
Jeg går ofte dit, og stemingen på kvelden er altså bare magisk!
Kanskje tar jeg med en pizza og noe å drikke fra Pizza Scilla som ligger nede på Piazza San Rocco, og går opp på 5 min.
Jeg sitter bare der på en av benkene du så i videoen over og nyter den stille roen mens jeg spiser.
Jeg spiser selvsagt også på restauranter, og vil du vite mer om det, så kommer det litt lenger ned — jeg deler gjerne mine beste spiseopplevelser med deg!
Er du ny her?
Vi publiserer jevnlig reisetips, historier, og guider - vil du ha epost når vi lanserer nye eller oppdaterer vår eksisterende artikler?
Ja, takkNå kommer et tips om overnatting — men det er egentlig mye mer enn bare å sove du kan gjøre her!
Dette ligger midt mellom noen sjarmerende smug i centro storico, altså historisk sentrum, eller "gamlebyen" på godt norsk. Hit kommer jeg for å skrive og finne roen.
Jeg har ennå ikke sett noen katter spankulerende over takene, men utsynet over disse takene minner meg om Aristokattene, disneyfilmen der mye av handlingen foregikk på hustak til jazzmusikk!
Her har jeg alt som trengs, og det er fint å bo i øverste etasje.
Ok, trappene for å komme opp er ikke egnet for å slepe store kofferter, men la gå.
Al Vicoletto, som er en bed & breakfast har tre små leiligheter, med balkong, bad og gode senger.
Når du kommer inn nede, finner du masse info om hva du kan gjøre i byen og området rundt.
De har stilt til disposisjon et godt utstyrt kjøkken, og et kjøleskap som du deler med de to andre leilighetene.
Hver leilighet er beregnet for 2 personer, men jeg har også bodd der hvor en større familie hadde begge leilighetene under meg.
Det er to matbutikker, en svært god slakter og fiskebutikk rett i nærheten.
Gryta som du ser over, den lagde vi på 1-2-3 med lokale råvarer og norsk torsk som de utvanner her i Calabria.
3. Magiske Marina Grande
Videoen over tok jeg på kvelden, mens bildet under er hvordan det ser ut på dagtid. Begge deler har tatt fra Piazza San Rocco oppe i centro Storico, altså gamlebyen.
Det er flere steder å bade i Scilla, men likevel — Marina Grande er den stranden jeg bruker mest.
Når jeg pakker sekken og går ut tidlig på morgenen har jeg gjerne et stopp underveis. Det er frokosten!
Se videoen fra oktober 2022 hvor jeg smaker på en cornetto.
Cornetto eller brioche? Kall det hva du vil, men en sånn må jeg ha, og da legger jeg turen til Pasticceria Circè som ligger på piazza San Rocco!
Under et tre rett utenfor baren inntar jeg frokosten og føler meg veldig italiensk, mens fuglene i trærne ved siden av synger. En perfekt start på dagen!
Jeg hadde vært der før, men det var først høsten 2022, da jeg tilbrakte nesten tre uker her, at jeg virkelig ble kjent med Caterina, døtrene hennes, svigersønnen Andrea – og ikke minst mannen hennes Antonio, som jeg hadde mange spennende samtaler med.
Etter en god stund utenfor baren er jeg klar, og da går jeg nedover bakkene mot stranden.
Ser du på bildet over vil du oppdage at veien deler seg. Den til venstre er den jeg tar når jeg skal vil Marina Grande. Den andre fører ned til Chianalea som vi skal utforske lenger ned.
Marina Grande betyr stor marina, og det er et godt navn.
Den har ikke finkornet sand, og det er det som er så fint, for det gir så godt vann! Det er klart for dagens første bad!
Etter at jeg har tatt et bad eller tre og fått tørket meg, går jeg gjerne inn til Franco på Bar Dali City.
Det er en musikkbar, og her spilles det mye fin musikk. Oppe i taket henger vinylplater og navnene på kjente artister, og stedet har en litt bohemsk og nostalgisk stemning.
Franco har kalt baren Dali City fordi han visstnok skal ha møtt Salvador Dalí (den berømte spanske kunstneren) i England på 1960-tallet!
Jeg tar som noen ganger med meg PC`en, hvor jeg sitter å skriver - noe jeg gjør hver dag.
Om tiden er inne for lunsj, da faller jeg mer enn gjerne for fristelsen - det blir en panino med sverdfisk.
I Scilla lever de av sverdfisk!
Det som gjør disse paniniene så gode er at olivene, tomatene og oljen de bruker - er ikke bare kjøpt på en vanlig butikk.
Det er kortreist mat - Chilometro zero!
Det er jo også godt med noen gode bruschette, lett ristet, solmodne tomater, litt krydderier og olje.
Så enkelt og godt! Som bare italiensk mat kan være.
Litt fritert sjømat eller helle ikke ueffent som lunsj eller aperitivo.
Og når de siste solstrålene går ned, så er det på tide med et glass vin på stranda. Se solnedgangen i video under!
Jeg vet ikke hva det er, men kanskje det er utsikten over Messina-stredet fra Marina Grande som gjør det?
4. Den pittoreske fiskelandsbyen Chinalea
I det du kommer fra centro storico i Scilla, og beveger deg nedover trappene, vil du få se fiskelandsbyen Chianalea fra toppen.
Alt det pittoreske som du finner her, det er en ting, men så har vi sjøen og restaurantene som ligger på rekke og rad bortover.
Se videoen under hvor jeg går ned smugene - og kanskje det gir deg lyst til å dra til Scilla.
Sjekk også ut denne videoen som viser et riktig så idyllisk sted hvor det er fint å spise!
I Italia har vi et uttrykk som heter: Dolce far niente - det er godt å ikke gjøre noenting.
Og i Scilla er det lett å ikke gjøre akkurat det.
Det er tid for å spise, og smaken er som baken.
Jeg tør påstå at jeg vet hva som smaker godt.
Og når jeg i tillegg spurte min venn Toni fra Torino, som er kokk med Michelin-stjerne, og akkurat hadde vært her - "hvor bør jeg gå for å spise bra i Scilla? - da stolte jeg på han. Og han fikk rett.
Jeg har frem til 2025 spist på alle restauranter i Scilla, inkludert Chianalea - så jeg sier dette:
Vil du spise godt, og uten å bli flådd: svaret er Nautilus! (vil du vite den beste pizzaen i Scilla, se kommer det lengre ned)
La meg gi deg konklusjonen først:
Hele måltidet og opplevelsen var tipp-topp. Det var god service, gode viner, maten smakte ypperlig av gode og ferske råvarer, og desserten også!
Lokalet er kult, stilfullt og originalt.
Det var både lokale viner (stort pluss), men også regionale viner som Franciacorta.
Vi valgte å sitte inne med denne fine utsikten.
Og vi ba eieren om å få vin som kunne fungere til alle rettene, og vi sa: "gi oss overraskelser med det beste du har!"
Eieren har tidligere jobbet i mange år på et lokalt bakeri, så brødet var ferskt og godt!
Alice marinate på deling!
Tips og triks:
Velg heller mange forskjellige antipasti, og be servitøren å velge for deg - de vil alltid gi deg det beste og ferskeste - hvis ikke så har du gått i en restaurantfelle!
Les også: Hvordan finne gode restauranter i Italia
Av og til vet man ikke hvordan det er mulig! Denne pastaen var så enkel, små stykker av fisk i sausen og med strø av ristet brød over.
Tips:
Når du skal lage pasta, trikset er ikke i sausen, trikset er hvordan du lar litt av kokevannet komme sammen med pasta og ingrediensene som at sausen omfavner pastaen med kjærlighet. Slå derfor aldri ut alt kokevannet!
Og det var jo litt morsomt at de hadde anrettet Tiramisù med et smil - jo det var veldig god
Kremen inni, crema pasticcera med noe alkohol som han ikke ville si hva det var.
Og etterpå, fikk vi selvsagt en amaro! Spandert på, fordi det er helt vanlig Calabria.
La oss si at redningen er på 33 euro. Så slår de av 3 euro og i tillegg får du en amaro. Dette er tegnet på ekte gjestfrihet fra Calabria!
Se forresten på flasken "Kaciuto" - under står det skrevet: "L`amaro sempre piacuto"
I overført betydning: En amaro du alltid har likt - altså før du visste om den.
Den er laget av vill fenikkel, laubær, lakris og noen hemmelige ingredienser pluss alkohol og sukker.
Som lovet: tips om den aller beste pizza i Scilla:
Stedet heter Mordi e fuggi. Lokalet er enkelt og pizzaen er super. Pizza er ikke pizza. Du kommer høyst sannsynligvis til å bli svært fornøyd. Link Google Maps for i finne frem.
Liker du det vi lager?
Reiseguider og artikler er gratis å lese.
Hvis du vil støtte arbeidet vårt, kan du spandere en kaffe på oss for 39 kr.
5. Den beste måten å reise til Scilla på
Selv om du kan ankomme med bil, er det aller best å tenke tog. I Scilla er det nemlig ikke flust med parkringsplasser.
I månedene juli, spesielt august og september blir det lett folksomt - ergo kan det være vanskelig å finne parkering i byen på alle ukedagene.
Det er også utfordinger med parkering i helgene i månedene mai, juni og oktober.
Derfor er tog et bedre alternativ. Men hvor skal du parkere om du kommer med egen bil?
Det kommer jo an på hvor du kommer fra, men en idè kan være i parkere i Villa San Giovanni utenfor togstasjonen, og ta tog til Scilla. Kommer du nordfra, vil et alternativ være å parkere i Rosarno og ta toget ned.
Her kan du laste ned appen til Trenitalia.
Og her kan du sjekke togtider direkte på nettsiden til Trenitalia.
6. Steder å besøke med Scilla som base
Når du alt besøker Scilla, og om du ikke har vært i Reggio Calabria, så bør du kjenne din besøkelsestid.
Du kommer fra Scilla på mellom 30-40 minutter med tog. Og underveis kan du glede deg til å utforske en spennende by, med kanskje noe av den fineste stranpromenaden i hele Italia.
Når du er Reggio Calabria bør du spise is hos Cesare, og besøke det arkeologiske museet med de berømte Bronzi di Riace.
Les mer her: Reggio Calabria er en spennende by å utforske
7. The Sliding doors i Scilla
Har du sett filmen "The Sliding Doors"?
Dette er en historie som kan minne om akkurat det - hvor du har valget mellom to veier, og den ene forandrer alt.
Mannen du ser på bildet under møtte jeg fordi valgte den ene veien akkurat denne spesielle kvelden en oktober dag i 2023.
Dette er "The Sliding Doors i Scilla"
Året er 2023. Det var i midten av oktober. Jeg hadde vært ute å spist og var på tur hjemover.
Mens jeg går oppover bakken, strømmer lydene fra en restaurant som ligger på hjørnet hvor jeg bruker å bo når jeg er Scilla.
Lydene blir sterkere og sterkere jo mer jeg nærmer meg.
Jeg hører stemmer innenfra, latter og klirrende glass. Når jeg nærmer meg, så kjenner jeg lukt av mat. Jeg kjenner at jeg vil inn. Bare en liten tur.
Skal jeg eller skal jeg ikke? Men så bestemmer jeg meg.
Jeg går inn den åpne døra og blir møtt av lys og stemning.
Der inne ser jeg straks Valeria, eieren, og jeg ser henne som jobber på kjøkkenet, og to menn i uniform. De er Carabinieri.
Jeg hilser på Valeria. Hun spør meg om jeg er sulten. Men jeg svarer at jeg allerede har spist.
En av politimennene reiser seg, smiler og tar meg i hånda.
"Hei! Jeg er Nino," sier han. "Kom og sett deg med oss!"
Valeria spør:
"Vil du ha en øl?"
Nino smiler:
"Ja, gi ham en øl." "Jeg spanderer!"
Typisk kalabresisk gjestfrihet, tenker jeg. Og sier takk.
Vi begynner å prate. Vi ler.
Han forteller at han er maresciallo dei carabinieri i Scilla.
Altså sjef for den militære politistyrken i byen.
"Hva gjør du her?" spør han.
"Jeg skriver en bok," sier jeg.
"Hva handler den om?"
"Tittelen er: 'Følg drømmene dine. Du har bare ett liv.'"
(boken har senere forandret tittel og den er skrevet på engelsk på en annen side, du finner den her)
Han ser på meg. Så ser han ned. Jeg tror han blir rørt. Det glinser i øynene hans.
Vi snakker videre.
Vi bytter telefonnummer og avtaler å møtes neste dag. De må hjem og gjøre seg klar til jobb i morgen. Valeria skal stenge.
Jeg går hjem og setter meg på balkongen. Havet ligger stille, svart og blankt som olje.
Jeg tenker på det som nettopp har skjedd. Var det tilfeldig? Det blir mye refleksjon rundt dette, men jeg slår det fra meg. Tar en dusj og går til sengs.
Døren til balkongen står åpen. Det er i midten av oktober, fortsatt varmt, så jeg ligger bare med et tynt laken over meg.
Etter få minutter sovner jeg.
Dagen etterpå mens jeg sitter på Pasteccira Circè hvor jeg alltid spiser frokost, ringer telefonen i det jeg akkurat hadde tatt en bit av den gode cornetto de servere der.
Det er Nino Maressa som ringer, eller hans egenlige navn er Antonino. Om du ikke vet det, så har de fleste italienere et kort kallenavn.
Jeg sier kjapt: Buongiorno, mens jeg tygger i den siste biten jeg har i munnen.
"Takk for i går. Det var hyggelig å møte deg" - sier han
Takk det samme sier jeg.
Har du lyst å møtes i kveld? Kanskje vi kan gå å ta en pizza og en øl?
Ja, hvorfor ikke, sier jeg. Skal vi si klokka 20:00 på Pizzeria Scilla på Piazza San Rocco?
Perfekt, da sees vi da. Ha det fint så lenge.
Du også. Lykke til meg arbeidet ditt i dag.
Da kvelden kommer snakker vi om løst og fast for å bli enda bedre kjent. Han forteller at han kommer fra Calabria.
Da forteller at han hadde dratt nordover og utdannet seg som militærpoliti og senere jobbet i ROS, en del av Carabinere som bekjemper mafia og terror.
Han liker jobben sin, men om en stund blir han flyttet til et annet sted i Italia, trolig nordover, og det liker han dårlig.
Han har en drøm om å gjøre noe annet i livet sitt.
Kanskje forlate sin eksisterende jobb for å gjøre noe helt annet. Han vet ikke. Han sier han er usikker på retningen i livet sitt...
Aha, tenkte jeg. Det var derfor han ble beveget når jeg fortalte om boken.
..............
Historien slutter ikke her.
For dette møtet i Scilla blir forandringen.
Det blir en ny retning i hans liv og i mitt.
Det var "the Sliding Doors" - i praksis.
Boken som jeg var i gang med å skrive gikk fra å hete "Følg dine drømmer. Du har bare et liv" - til å bli noe ganske annet, men på en måte det samme.
Fordi det som skjedde senere, var at Nino og jeg ble svært gode venner, og det var også noe av grunnen til at jeg endret boka.