Bli med til Tivoli – byen romerne har rømt til i to tusen år

Tekst og enkelte bilder: Giusy Conti
Bearbeidelse og språkbokser: Thea Marie Dolva

Har du vært i Roma?

Da skjønner du kanskje hvorfor romerne i generasjoner har satt seg på toget og reist østover, opp mot åsene. Og dit skal vi nå!

Denne guiden er skrevet av Giusy, en italiensk kvinne bosatt i Oslo, som blant annet skriver om mat for et italiensk magasin.

Giusy skrev teksten først på italiensk, så på norsk – som språkøvelse.

Jeg har fått lov til å bearbeide den til vårt format, og underveis stopper vi opp ved noen ord og uttrykk du får bruk for neste gang du sitter ved et italiensk bord.

Og i denne reiseguiden som våre øvrige reiseguider vil du se røde ord som er understreket - disse betyr at du kan klikke deg videre. 

God fornøyelse! 

Giusy skriver om Tivoli slik romerne har elsket byen i generasjoner – som et sted å kjøle seg ned om sommeren. Men Tivoli er verdt en tur hele året.

Om høsten høstes oliven i åsene rundt byen.

Om vinteren er det stille i gatene, og du har ofte villaene nesten for deg selv.

Og om våren blir alt grønt igjen, og Aniene fører mest vann.

Ordet er ditt, Giusy!

En times tur fra Roma – og en helt annen luft

Hei! Jeg heter Giuseppina, men alle kaller meg Giusy, og jeg elsker å fortelle om steder gjennom maten som spises der.

I dag vil jeg fortelle om Tivoli, en by der jeg er lommekjent.

Tivoli ligger ved foten av Monti Tiburtini, og byen er så gammel at Vergil nevner den i Aeneiden. Der kalles den «Tibur superbum» – det stolte Tibur.

Toget fra Roma bruker rundt en time, og allerede når du går av, merker du forskjellen.

Roma er stor og hektisk, men her senker roen seg. Lufta kjennes klar og frisk.

Om sommerkveldene kommer det en sval bris opp fra elva Aniene, som renner gjennom byen.

Det er derfor romerne har kommet hit i hundrevis av år – for å slippe unna varmen i hovedstaden.

Midt i Tivoli styrter elva 120 meter ned i et grønt juv – Cascata Grande, den store fossen.

Den ble til på 1830-tallet, da elva ble ledet gjennom fjellet for å beskytte byen mot flom. Den skal vi tilbake til når vi besøker villaene.

1: Opplevelser i Tivoli 

Villa Gregoriana – til lyden av vann!

Min favorittpark i Tivoli er Villa Gregoriana.

Her er fossen vi snakket om – Cascata Grande. 120 meter rett ned, og en av de mest imponerende fossene i Italia.

Bruset følger deg hele veien gjennom parken – du hører den før du ser den.

Når sommervarmen blir for mye, er dette stedet. Det er grønt, det er fuktig og det er svalt.

Om våren fører Aniene mest vann, og da er fossen på sitt mest voldsomme. Om høsten skifter løvet farge nedover juvet.

I parken finner du 74 ulike treslag, grotter som elva har gravd ut i fjellet gjennom tusenvis av år, og restene av villaen til den romerske konsulen Manlius Vopiscus.

Villaen hans var så vakker at poeten Statius skrev dikt om den.

Stien er bratt i partier. Ta det rolig, og ta med vann.

Parken er faktisk så trolsk at du nesten glemmer hvor du er.

Helt til stien fører deg opp til Vesta-tempelet og Sibylle-tempelet, som troner i kanten av kløfta.

Foto: Oursana / Wikimedia Commons, CC0

Vesta-tempelet har stått helt ytterst på kanten av juvet i over to tusen år, og har vært et yndet motiv for malere og reisende helt siden Grand Tour-tiden.

Praktisk info: Villa Gregoriana  

Åpent:
fra midten av februar til rundt 20. desember. Stengt resten av vinteren. Åpningstidene er lengst om sommeren og kortere utover høsten – sjekk FAIs nettside før du drar.

Billett:
10 euro for voksne, 3 euro for barn 6–18 år, gratis for barn under 6 år. Det finnes også familiebillett.

Tid:
Regn med halvannen til to timer.

Slik går du:
Inngangen er ved Largo Sant'Angelo, bare noen minutters gange fra togstasjonen. Stien går én vei, og du kommer ut ved templene øverst.

Godt å vite:
Parken er åpen også når det regner, men stiene er bratte og passer ikke for alle. Om sommeren er det ekstra kveldsåpning på fredager og lørdager.

Villa d'Este – en verden formet av vann

Foto: Daderot / Wikimedia Commons, public domain 

Fontana dell'Organo – orgelfontenen – spiller musikk ved hjelp av vann, akkurat som på 1500-tallet. 

Den andre parken du bare må få med deg når du er i Tivoli, er Villa d'Este – et av de fremste symbolene på den italienske renessansen.

Det var kardinal Ippolito II d'Este som fikk villaen bygget. Han rakk nesten å se den ferdig – han døde i 1572. 

Å gå gjennom hagen og salene føles som å tre inn i en verden formet av vann, det  er fontener overalt.

Villaen har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 2001, og det mest berømte er de musikalske fontenene, som lager melodier (!) ved hjelp av vannet som strømmer gjennom et fantastisk gammelt ingeniørsystem.

Orgelfontenen, Fontana dell'Organo, spiller annenhver time fra klokka 10.30. Finn deg en plass litt før. Sett deg ned. Og lytt.

Foto: visitlazio.it

Le Cento Fontane – de hundre fontenene – strekker seg langs en hel terrasse i hagen.

Praktisk info: Villa d'Este

Åpent:
hele året, unntatt 1. januar og 25. desember. På mandager åpner villaen først kl. 14.

Om vinteren stenger hagen allerede rundt kl. 16.45, om sommeren mye senere – sjekk nettsiden før du drar.

Adresse:
Inngang ved Piazza Trento 5, i sentrum av Tivoli – rundt 20 minutters gange fra togstasjonen.

Billett:
Gratis for barn under 18 år, og for alle den første søndagen i måneden.

Kommer du med regiontog samme dag, kan du få rabatt ved å vise frem togbilletten.

Godt å vite: 
Etter kraftig regn kan fontenene være skrudd av i noen dager. I høysesongen er det lurt å bestille billett noen dager i forveien.

Rocca Pia – festningen midt i byen

Foto: Getty Images

Så er det Rocca Pia. Festningen har fått navn etter pave Pius II Piccolomini, som ga ordre om å bygge den i 1461. Familiens våpenskjold henger fortsatt over inngangen.

Fire runde tårn i ulik størrelse, bygget i lokal tuffstein.

Murene forteller om kampene mellom guelfere og ghibelliner og om maktkampen mellom familiene Colonna og Orsini.

Fra Napoleons tid og helt frem til 1960 var borgen fengsel.

Etter mange år som stengt har Rocca Pia vært åpen igjen siden 2018, og i dag huser den kunstutstillinger. Åpningstidene varierer, så sjekk før du drar.

Rocca Pia er en rocca – en festning bygget for å holde kontroll over byen.

Likevel kaller mange i Tivoli den bare il castello. Castello Brancaccio er et castello som ble et hjem.

Over inngangen til Rocca Pia står en latinsk innskrift. Festningen «snakker» selv:

Grata bonis, invisa malis, inimica superbis.

Det betyr: Vennlig mot de gode, forhatt av de onde, fiende av de hovmodige.

Villa Adriana – keiserens sommerdrøm

Foto: Villaadriana.net

Noen få kilometer fra sentrum, nede ved foten av åsen, ligger Villa Adriana. Den har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1999.

Keiser Hadrian bygde den.

Han hadde reist over hele Romerriket, og her lot han oppføre bygninger inspirert av alle stedene han hadde sett. En hel verden i miniatyr, i en villa.

Etter hans død ble den brukt som sommerresidens av senere keisere og mektige romere.

Så ble den glemt. I hundrevis av år hentet folk stein herfra til egne bygg, før villaen ble gjenoppdaget mot slutten av middelalderen.

Praktisk info: Villa Adriana 

Åpent:
alle dager fra kl. 9, unntatt 1. januar og 25. desember. Om vinteren stenger villaen rundt kl. 17, om sommeren kl. 19.30. Siste inngang er halvannen time før stengetid.

Tid:
Regn med minst to timer. Området er stort, så ha gode sko – og vann og solhatt om sommeren.

Slik kommer du deg dit:
Villaen ligger utenfor sentrum. Fra togstasjonen i Tivoli tar du bybuss CAT 4 eller 4X.

Kommer du rett fra Roma, kan du ta metrolinje B til Ponte Mammolo og Cotral-bussen via Prenestina, som stopper rundt 300 meter fra inngangen.

Andre Cotral-busser stopper lenger unna, så sjekk ruten før du går på.

Bussbilletter kjøper du gjerne på forhånd i en tabacchi.

Billett:
Gratis for barn under 18 år, og for alle den første søndagen i måneden.

Skal du også se Villa d'Este, lønner det seg ofte med kombibilletten VillaePass. Sjekk oppdaterte priser på nettsiden til villaene.

2: Bli med til middelalderlandsbyen San Gregorio da Sassola der Giusy vokste opp 

Foto: Frederick Sporchia / Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.

Lar du deg også fascinere av italienske slott? 

Da vil jeg ta deg med til San Gregorio da Sassola, en liten landsby ikke langt fra Tivoli.

Det er nemlig her jeg er født og oppvokst! I en middelalderlandsby der tiden ser ut til å ha stått stille …

Steinhusene klatrer oppover åssiden tett i tett, og over dem troner Castello Brancaccio.

Slottet har fått navn etter prinsefamilien Brancaccio, som kjøpte det i 1889 og gjorde det til hjemmet sitt. I dag eier kommunen slottet.

Foto: LPLT / Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0

San Gregorio da Sassola – middelalderlandsbyen der Giusy vokste opp, ikke langt fra Tivoli.

Trenger du en pause, går du til Bistrot Marconi Caffè & Pizza, rett ved slottet. Kaffe og et kakestykke. 

Kakene lages av Bernardina. Bernardina er frisøren min. Hun er også en fantastisk dyktig konditor.

3: Restauranter der Giusy selv spiser når hun er i sine hjemtrakter

Il Cavallino Rosso – restauranten som er Gerardo

Foto: Giuseppina Conti

Mellom Villa Gregoriana og templene ligger Il Cavallino Rosso.

Gerardo åpnet restauranten i 1961, og siden da har han tatt imot gjestene sine her med den varmen og ekte gleden vi kjenner så godt fra steder rundt Middelhavet.

Av alle restaurantene jeg skriver om, er dette den eneste der jeg også viser deg eieren, ikke bare stedet eller maten.

For Il Cavallino Rosso er Gerardo. Restauranten bærer preg av personligheten hans, og pizzaen hans ligner ingen annen i området.

Pizzautvalget er lite, men fortreffelig: Margherita, Napoli og Marinara – laget etter Gerardos egen, hemmelige oppskrift.

Foto: Consiglidiviaggio.it

Smak gjerne også focacciaen.

Den passer perfekt til den ferske sjømaten som også serveres her – både rå og tilberedt – som Gerardos sønn Michele velger ut. Han følger i farens fotspor.

Foto: Mangiaebevi.it

“Cavallo” betyr hest, mens “cavallino” er “liten hest! Restaurantens navn er derfor “Liten, rød hest”.

Etter antipasti og eventuelt primi. 

Jeg anbefaler risotto med scampikrem eller en av de andre sjømatrettene – er det tid for dessert.

Og dessertene her kommer fra Campania-regionen: delizia al limone, babà, og en original variant av tiramisù som garantert vil overraske deg!

Om sommeren kan du sitte ute på terrassen, i skyggen av gamle eiketrær, med utsikt mot templene.

Hvis du vil føle deg som hjemme: ta turen innom og bli kjent med Gerardo.

Foto: Creativecommons 2.0

Er du nysgjerrig på Campania, der mange av smakene hos Gerardo kommer fra? Les reiseguiden vår om Campania. 

Eller bak din egen sitrondessert – prøv caprese al limone eller vår italienske sitronkake.

Praktisk info: Il Cavallino Rosso
Adresse: Piazza Massimo 7, Tivoli
Bestilling: +39 0774 335106

Li Somari – eslene som overrasker

Foto: Giuseppina Conti

Neste sted heter Li Somari – Trattoria fuori porta, trattoriaen utenfor byporten.

Lokalet var en gang en stall, og li somari betyr esler på tivolidialekt!

Un somaro brukes også om en som ikke er så flink på skolen – så det er et litt frekt navn på en restaurant!

Her møter du esler overalt – fra logoen på menyen til kunstinstallasjonen utenfor døra.

Foto: Cucineditalia.it

Men ikke la deg lure av navnet.

Allerede fra første munnfull skjønner du hvor dyktig kjøkkensjef Adriano Baldassarre og teamet hans er.

Baldassarre har tidligere hatt Michelin-stjerne, og i 2026 fikk Li Somari en Bib Gourmand – Michelins utmerkelse for virkelig god mat til en hyggelig pris.

Og prisene er hyggelige: de fleste forrettene og pastarettene koster rundt 12–16 euro, og supplìen bare noen få euro.

Vil du la kokken bestemme, finnes det også en smaksmeny. Stedet er lite og koselig, så bestill bord.

Foto: Cucineditalia.it

Li Somari ville gi nytt liv til den romerske mattradisjonen.

Derfor finner du supplì her, den store klassikeren i romersk gatemat – men i ny drakt. I stedet for kjøttragù er den fylt med kylling.

Har du allerede forelsket deg i supplì i Roma?

Da må du smake denne, bare for å kjenne forskjellen.

Foto: Scattidigusto.it

Vil du ha noe helt spesielt, har jeg ett tips: den gratinerte løken – la cipolla gratinata con funghi di pioppo e tartufo.

Løken kokes langsomt til den blir myk og søt, og gratineres med poppelsopp og trøffel.

Jeg er egentlig ikke glad i løk. Men denne retten elsker jeg.

Bildet fra Li Somaris facebook-side

Og hva vinen angår – spør sommelier Manuel. Med sitt smittende humør finner han den perfekte matchen for deg.

Foto: Cucineditalia.it

Menyen følger årstidene, så det er alltid noe nytt å oppdage.

Er du her om sommeren: sjekk om vannmelondesserten fortsatt står på menyen.

For meg er den selve filosofien til Li Somari – enkle råvarer som blir til noe helt utenom det vanlige.

Også grønnsakene får hovedrollen her – som denne blomkålretten.

Foto: Thefork.com

De samme eierne driver Al Madrigale, bare noen minutter unna.

Høsten 2025 fikk restauranten Michelin-stjerne og ble kåret til årets beste nyåpning.

Her kan du velge mellom to smaksmenyer, der kjøkkensjef Gian Marco Bianchi tolker gamle smaker på moderne vis.

Li Somari:
Bestilling på +39 0774 282499. Sjekk adresse og åpningstider på nettsiden før du drar.

Al Madrigale:
to smaksmenyer, med seks og ni retter til rundt 90 og 110 euro. Bestill bord i god tid.

Bottega del Grano – pasta sånn som bestemor lagde den

Foto: Bottega del granos Facebook-side

Bottega del Grano – kornboden. Navnet sier alt.

Her lages pastaen for hånd, hver dag, og du ser den ligge fremme foran kjøkkenet der Alessandro står og lager mat, kaker og kjeks også.

Alt lages fra bunnen, med ferske råvarer og mye kjærlighet. Akkurat som i gamle dager.

Foto: Giuseppina Conti

Smak fiori di zucca – squashblomster – fylt med ricotta. Og kjøttbollene i tomatsaus, polpette al sugo, som smaker som om en italiensk nonna har laget dem.

Eller rett og slett den romerske retten pasta all'amatriciana, min evige favoritt …

Foto: The Fork

Hver gang jeg kommer hit, er eierne blide og glade.

Dette er stedet hvis du vil ha noe som er laget på et øyeblikk, men med masse kjærlighet! Kakene er også nydelige.

Foto: Bottega del granos Facebook-side

La Sibilla – under blåregnen

Foto: Canaledieci.it

Er du i Tivoli om sommeren, bestiller du bord ute.

Du spiser i skyggen av en hundre år gammel blåregn – il glicine – rett foran Sibylle-tempelet, som restauranten er oppkalt etter.

Den har vært åpen siden 1720.

Atmosfæren er elegant, men eierne Simone og sønnen Nicolò, sammen med resten av personalet, sørger med sin varme for at du føler deg godt ivaretatt.

Hit går man for å spise fisk. Jeg velger ofte laksebitene, men jeg vet ikke med deg som er norsk?

Kanskje heller de panerte rekene med guacamole kan friste? Og så ville jeg valgt tiramisùen.

Og mellom rettene: se deg rundt.

Veggene forteller hvem som har spist her gjennom tre hundre år.

Kanskje finner du en norsk konge blant dem?

Foto: Giuseppina Conti

Middag i måneskinn, et par meter fra et over to tusen år gammelt tempel.  

Turen vår gjennom Tivoli slutter her. Takk for at du ble med – arrivederci e a presto!

Takk, Giusy!

Det jeg elsker med denne teksten, er at den er skrevet av en som virkelig kjenner stedet.

Giusy ser byen på sin egen måte, helt annerledes fra en som kommer dit første gang med norsk blikk. Hun peker ut andre ting på menyen, ting jeg som førstegangsbesøkende kanskje aldri ville lagt merke til. 

Er du glad i å lære italiensk for å forsterke opplevelsen av reisen, maten og menneskemøtene?