Sjokolade fra Italia
Tekt: Roger Hol
I denne lille artikkelen vi vi se på hva som kjennetegner sjokolade fra tre italienske byer: Torino, Modica og Perugia
Lær mer om sjokolade og lytt til spennende historier!
Sjokolade fra Torino
Allerede i 1559 kom kakaobønner til Torino for aller først gang.
Emanuele Filiberto di Savoia som var på besøk i Spania, og kongen i Madrid var den eneste som allerede så tidlig drev med import av kakaobønner i Europa.
I starten ble det laget flytende sjokolade og mye senere kom den i fast form.
Torino er fødebyen for sjokolade i hele Italia.
Les hele historien: Sjokolade fra TorinoHar du lyst å lytte til og lese historier på italiensk?
Ja, takk vis med meg historieneSjokolade fra Modica
Sjokoladen fra Modica er kjent over hele Sicilia, for ikke å snakke om resten av Italia. Men den er annerledes enn den mykere sjokoladen fra Torino.
Den har en grovere, mer kornete konsistens. Den er laget ved lav temperatur, så sukkeret smelter ikke helt. Derfor kjenner du det mellom tennene. Man sier at det er som å tygge marmor!
Sjokolade fra Perugia
Tidlig på 1900-tallet åpner Luisa Spagnoli sin goderifabrikk i Perugia, og hennes ikoniske oppfinnelse, Baci di Luisa, så dagens lys i 1922.
Du har kanskje sett disse små sjokolader pakket inn i sølvpapir med blå stjerner.
Den er nesten som en litt rar konfektbit, litt uregelmessig, med gianduia-sjokolade, hakkede hasselnøtter og én hel hasselnøtt. En liten sjokolade som blir født ‘av ingenting’, det vil si av restene som uansett skulle kastes.
Men vent litt, kanskje har du hørt navnet Luisa Spagnoli før?
Er det ikke hun som har navnet sitt på mange motebutikker i Italia den dag i dag?
Jo, det stemmer! Luisa Spagnoli var en bemerkesesverdig kvinne som fortjener å bli trukket frem den dag i dag.
Lytt til og les historien om Luisa SpagnoliVelkommen
Dette er en historie som går over to deler:
Del 1: I denne historien blir du med til Torino, der to venninner avtaler å møtes for å drikke varm sjokolade sammen. Du lærer enkle uttrykk for å foreslå noe, avtale tid og sted, og snakke om vær, stemning og hva man har lyst til.
Del 2: I denne fortsettelsen følger vi Lucia og Teresa til den historiske kaféen Al Bicerin i Torino. Over hver sin varme sjokoladedrikk snakker de om byen, om sjokoladetradisjoner, og om forskjellen mellom Torino og Modica på Sicilia.
Slik fungerer det:
Du scroller deg nedover mens du leser og lytter og deltar selv i samtalen.
Idé, italiensk tekst og norsk oversettelse: Thea Marie Dolva
Italiensk lyd: Viviana Dragani
Bidrag historie, digital utvikling og struktur: Roger Hol
Det er tid for en varm sjokolade i Torino!
I dette kapittelet møter du Lucia og Teresa, to venninner som ikke har sett hverandre på lenge.
De vil finne på noe hyggelig sammen, men på en gråværsdag frister det mer å sitte inne i varmen enn å gå en lang tur. Løsningen blir en klassisk italiensk fristelse: una bella cioccolata calda.
Gjennom denne dialogen får du høre hvordan man kan foreslå noe, svare på en invitasjon, bli enige om sted og tidspunkt og uttrykke ønsker på en naturlig måte på italiensk. Du møter også små uttrykk som sier mye om både hverdagsliv og kultur i Italia.
Samtidig får du et lite glimt av Torino, en by som er kjent for sine historiske kafeer, elegante portici og sin berømte sjokolade.
Lucia: Ciao Teresa! Come stai? È tanto che non ci vediamo!
Teresa: Lucia cara! Hai ragione, è davvero da tanto. Io sto bene, ma ho *proprio bisogno di uscire un po’.
Lucia: Allora facciamo qualcosa insieme! Domani pomeriggio sei libera?
Teresa: Sì, sono libera! Ma niente passeggiate lunghe… con questo tempo grigio ho voglia di stare al caldo.
Lucia: Hai ragione… allora andiamo a bere una bella cioccolata calda. Siamo pur sempre a Torino!
Teresa: Ah, che idea meravigliosa! Qui la cioccolata è una cosa seria.
Lucia: Dove preferisci andare?
Teresa: Potremmo andare da Al Bicerin… lì la fanno bella densa.
Lucia: Vero! Però anche il Caffè San Carlo mi piace tanto: elegante, sotto i portici, perfetto per sedersi con calma.
Teresa: Hai ragione… e poi è *proprio in centro. Facciamo così: oggi al San Carlo, e la prossima volta da Al Bicerin.
Lucia: Affare fatto! A che ora ci vediamo?
Teresa: Alle quattro davanti al Caffè San Carlo?
Lucia: Perfetto. Io arrivo un po’ prima e cerco un tavolino dentro.
Teresa: Brava, così stiamo al caldo e chiacchieriamo *con calma.
Lucia: Non vedo l’ora. A domani, Teresa!
Teresa: A domani, cara!
Ord i fokus: proprio
proprio brukes ofte som et forsterkende ord på italiensk. Det kan bety: virkelig, faktisk, helt, nettopp eller akkurat, avhengig av sammenhengen!
I denne teksten finner vi det i setningen “ho proprio bisogno di uscire un po’”, der det forsterker behovet: jeg har virkelig behov for å komme meg litt ut.
Vi finner det også i “è proprio in centro”, som betyr det ligger akkurat / nettopp midt i sentrum.
Ord i fokus: con calma
Con calma betyr bokstavelig “med ro”, men brukes ofte på italiensk i betydningen rolig, i ro og mak, uten hastverk eller ta det med ro. Jeg bruker det ofte hvis noen for eksempel sier: Ti rispondo presto! - og det ikke er noen hast, da sier jeg: “con calma”, som for å si, det haster ikke, ta det i eget tempo.
I denne teksten finner vi det i uttrykkene “sedersi con calma” og “chiacchieriamo con calma”, som betyr at de vil sitte og prate rolig, uten å stresse. Det er et veldig vanlig og nyttig uttrykk i italiensk hverdagsspråk.
Parliamo con calma.
= La oss snakke rolig / i ro og mak.
Mangia con calma.
= Spis rolig, ikke stress.
Aspetta, con calma!
= Vent, ta det med ro!
Norsk oversettelse
Lucia: Hei Teresa! Hvordan har du det? Lenge siden sist! (direkte oversatt: Det er lenge at vi ikke ser hverandre!)
Teresa: Kjære Lucia! Du har rett, det er virkelig lenge siden. Jeg har det bra, men jeg har virkelig behov for å komme meg litt ut.
Lucia: Da finner vi på noe sammen! Er du ledig i morgen ettermiddag?
Teresa: Ja, jeg er ledig! Men ingen lange spaserturer… med dette gråværet har jeg lyst til å være i varmen.
Lucia: Du har rett (Enig med deg)… da går vi og tar en deilig varm sjokolade. Vi er jo tross alt i Torino!
Teresa: Å, for en fantastisk idé! Her er sjokolade alvorlige saker.
Lucia: Hvor vil du helst gå?
Teresa: Vi kunne gått til Al Bicerin… der lager de den skikkelig fyldig.
Lucia: Sant! Men jeg liker også Caffè San Carlo veldig godt: elegant, under arkadene, perfekt for å sitte og slappe av.
Teresa: Du har rett… og det er jo midt i sentrum. La oss gjøre det sånn: i dag San Carlo, og neste gang Al Bicerin.
Lucia: Avtale! Når skal vi møtes?
Teresa: Klokka fire foran Caffè San Carlo?
Lucia: Perfekt. Jeg kommer litt før og prøver å finne et lite bord inne.
Teresa: Flink, da holder vi oss varme og kan prate i ro og mak.
Lucia: Jeg gleder meg. Vi sees i morgen, Teresa!
Teresa: Vi sees i morgen, kjære deg!
Al bicerin
Er et av Torinos mest kjente historiske kafésteder.
Den er berømt for nettopp drikken “bicerin”, men det skal vi høre om i neste del av historien!
Kafeen ligger ved Piazza della Consolata, i et eldre og stemningsfullt område av byen. Den er kjent for sin intime, koselige stemning og er et ekte symbol på Torino.
Caffè San Carlo
Dette er også en historisk kafé, åpnet i 1822, og ligger på den elegante Piazza San Carlo, midt i sentrum.
Dette stedet forbindes med den mer raffinerte og monumentale siden av Torino: store åpne plasser, vakre fasader, lysekroner, speil og klassisk kafékultur.
Historisk var kafeen også et møtested for intellektuelle og folk knyttet til Risorgimento, altså perioden da Italia ble samlet til én stat på 1800-tallet.
Teresa sier at San Carlo er fint fordi det ligger “sotto i portici”, og dette er noe byen også er veldig berømt for - disse arkadegangene som gjør at man kan gå gjennom sentrum beskyttet mot regn, kulde og sterk sol.
Om Piazza San Carlo.
Denne piazzaen kalles for “il salotto" - salongen. Denne fantastiske piazzaen er omringet som det står av “i portici”
Nå er det din tur til å delta i dialogen. Du er Teresa!
Lucia: Ciao Teresa! Come stai? È tanto che non ci vediamo!
Teresa: Lucia cara! Hai ragione, è davvero da tanto. Io sto bene, ma ho proprio bisogno di uscire un po’.
Lucia: Allora facciamo qualcosa insieme! Domani pomeriggio sei libera?
Teresa: Sì, sono libera! Ma niente passeggiate lunghe… con questo tempo grigio ho voglia di stare al caldo.
Lucia: Hai ragione… allora andiamo a bere una bella cioccolata calda. Siamo pur sempre a Torino
Teresa: Ah, che idea meravigliosa! Qui la cioccolata è una cosa seria.
Lucia: Dove preferisci andare?
Teresa: Potremmo andare da Al Bicerin… lì la fanno bella densa.
Lucia: Vero! Però anche il Caffè San Carlo mi piace tanto: elegante, sotto i portici, perfetto per sedersi con calma.
Teresa: Hai ragione… e poi è proprio in centro. Facciamo così: oggi al San Carlo, e la prossima volta da Al Bicerin.
Lucia: Affare fatto! A che ora ci vediamo?
Teresa: Alle quattro davanti al Caffè San Carlo?
Lucia: Perfetto. Io arrivo un po’ prima e cerco un tavolino dentro.
Teresa: Brava, così stiamo al caldo e chiacchieriamo con calma.
Lucia: Non vedo l’ora. A domani, Teresa!
Teresa: A domani, cara!
Hva synes du?
Del to fortsetter under, men ønsker du å vite mer om Historier fra Italia?
Ja, fortell meg alt!
Idé, italiensk tekst og norsk oversettelse: Thea Marie Dolva
Italiensk lyd: Viviana Dragani
Bidrag historie, digital utvikling og struktur: Roger Hol
Lucia og Teresa møtes en kjølig dag i Torino for å ta noe varmt å drikke. Gjennom dialogen lærer vi mer om hvorfor Torino er så kjent for sjokolade.
Mens du leser, kan du legge merke til hvordan karakterene snakker om smak og konsistens, forteller om lokale tradisjoner, sammenligner to italienske byer, og bruker uttrykk som er naturlige i italiensk dagligtale.
Il giorno dopo, Lucia arriva davanti al Caffè San Carlo qualche minuto prima dell’appuntamento. Guarda la piazza, i portici, la gente che passa in fretta nel freddo.
Poi vede Teresa arrivare con il cappotto stretto addosso.
Lucia: Teresa! Che freddo oggi…
Teresa: Eh sì! Entriamo subito?
Le due amiche entrano nel Caffè San Carlo, ma dentro è pieno. Gente ovunque, nessun tavolino libero.
Lucia: Eh… mi sa che dobbiamo aspettare un po’.
Teresa: Oppure… andiamo da Al Bicerin?
Lucia: Sì, dai. È perfetto per una giornata così.
Teresa: Andiamo!
Le due amiche camminano sotto i portici e, dopo pochi minuti, entrano nello storico locale. Dentro è piccolo e accogliente. L’atmosfera è tranquilla, quasi d’altri tempi. Si siedono a un tavolino.
Lucia: Ma dimmi… il bicerin, che cosa significa?
Teresa: È una bevanda! Una bevanda tipica di Torino. È fatta con caffè, cioccolato e crema di latte. Si serve nel bicchiere, a strati.
Lucia: Interessante…
Teresa: Non lo sapevi? Allora devi provarlo!
Lucia: Mh… quasi quasi lo provo.
Ord i fokus: Quasi quasi
Har du lagt merke til at man noen ganger gjentar et ord to ganger på italiensk?
piano piano – helt forsiktig / litt etter litt
freddo freddo – skikkelig kaldt
quasi quasi – kanskje jeg likevel skal… / fristende å… Det er så vidt at …
Når et ord gjentas på italiensk, gjør det ofte betydningen mer nyansert og levende.
Det kan:
forsterke (veldig kaldt → freddo freddo)
gjøre noe mer gradvis eller mykt (piano piano)
uttrykke en indre tanke eller nøling (quasi quasi)
Norsk oversettelse
Dagen etter kommer Lucia frem til Caffè San Carlo noen minutter før avtalen. Hun ser på plassen, arkadene, menneskene som går raskt forbi i kulden.
Så får hun øye på Teresa som kommer gående, med kåpen tett rundt seg.
Lucia: Teresa! Så kaldt det er i dag…
Teresa: Ja, virkelig! Skal vi gå inn med en gang?
De to venninnene går inn på Caffè San Carlo, men der inne er det fullt. Folk overalt, ikke et eneste ledig bord.
Lucia: Eh… det virker som vi må vente litt.
Teresa: Eller… skal vi gå til Al Bicerin?
Lucia: Ja, la oss gjøre det. Det er perfekt for en dag som denne.
Teresa: Kom igjen!
De to venninnene går under arkadene, og etter noen minutter går de inn i det historiske lokalet. Inne er det lite og koselig. Atmosfæren er rolig, nesten som fra en annen tid.
De setter seg ved et lite bord.
Lucia: Men si meg… hva betyr egentlig bicerin?
Teresa: Det er en drikk! En typisk drikk fra Torino. Den er laget av kaffe, sjokolade og melkeskum. Den serveres i glass, lag på lag.
Lucia: Interessant…
Teresa: Visste du ikke det? Da må du prøve den!
Lucia: Hm… det er nesten så jeg må det.
Si avvicina il cameriere.
Teresa: Allora, per lei un bicerin… e per me una cioccolata calda con panna, per favore.
Quando arrivano le loro bevande fumanti, Lucia osserva il bicchiere con curiosità.
Lucia: Che bello… Quando mi sono trasferita, ho capito subito che qui la cioccolata è una cosa seria.
Teresa: Eh sì. A Torino il cioccolato ha una lunga storia. Fa parte dell’identità della città.
Lucia: Si sente.
Teresa: Già molti anni fa Torino era famosa per i suoi caffè eleganti e per le sue specialità. E poi in Piemonte ci sono nocciole buonissime. Anche per questo qui sono nate cose famose come il gianduiotto.
Lucia: Tu lo dici sempre con un certo orgoglio…
Teresa: Certo! Il bicerin, poi, è proprio torinese. Si beve da più di duecento anni.
Lucia: Mi piace come viene servito… nel bicchiere. Che eleganza.
Teresa: Infatti il nome bicerin vuol dire proprio “bicchierino” in dialetto piemontese. Allora? Com’è?
Lucia prende il bicchiere con due mani e assaggia.
Lucia: Mmm… com’è intenso… e anche cremoso. È diverso da quello che mi aspettavo. Ti dà proprio una carica!
Teresa sorride e assaggia la sua cioccolata.
Teresa: E la mia, invece, è proprio come piace a me: densa e ricca, come un dessert.
Lucia: Già!
Teresa: Tu che sei di Modica, però, di cioccolato te ne intendi. Da voi si sente tanto questa tradizione?
Lucia: Sì, anche da noi il cioccolato è importante. Il cioccolato di Modica è conosciuto in tutta la Sicilia. Però è diverso da questo.
Teresa: In che senso?
Lucia: Ha una consistenza più ruvida, più granulosa. È lavorato a freddo, quindi lo zucchero non si scioglie completamente. Per questo si sente sotto i denti. Si dice che è come masticare il marmo!
Teresa: Che immagine!
Lucia: Sì, ma rende l’idea. Qui invece è tutto più morbido, più cremoso… direi più da salotto.
Teresa: Esatto. È proprio Torino in un bicchiere.
Le due amiche restano ancora un po’ nel locale, chiacchierando con calma mentre fuori, sotto i portici, la città continua il suo ritmo di fine inverno, quasi primavera.
Ord i fokus: accogliente
Dette er et flott ord å ha på lomma. Accogliente kan oversettes med varm og hyggelig, eller koselig. Substantivet er accoglienza, og kan oversettes med gjestfrihet eller varm mottakelse.
Norsk oversettelse
En servitør kommer bort til bordet.
Teresa: Så, hun tar en bicerin … og jeg en varm sjokolade med krem, takk.
Når drikkene deres kommer rykende varme, ser Lucia nysgjerrig på glasset.
Lucia: Så fin… Da jeg flyttet hit, skjønte jeg med én gang at sjokolade er alvorlige saker her.
Teresa: Ja, absolutt. I Torino har sjokolade en lang historie. Det er en del av byens identitet.
Lucia: Det merkes.
Teresa: Allerede for mange år siden var Torino kjent for sine elegante kafeer og spesialiteter. Og i Piemonte finnes det fantastiske hasselnøtter. Det er også derfor kjente ting som gianduiotto oppstod nettopp her.
Lucia: Du sier det alltid med en viss stolthet…
Teresa: Selvfølgelig! Og bicerin er helt typisk for Torino. Den har blitt drukket i over to hundre år.
Lucia: Jeg liker hvordan den serveres… i glass. Så elegant.
Teresa: Ja, og navnet bicerin betyr faktisk “lite glass” på piemontesisk dialekt. Hva synes du?
Lucia tar glasset med begge hender og smaker.
Lucia: Mmm… så intens… og samtidig kremet. Det er annerledes enn jeg hadde sett for meg. Det gir deg et kick!
Teresa smiler og smaker på sin kakao.
Teresa: Og min er akkurat slik jeg liker den: tykk og fyldig, nesten som en dessert.
Lucia: Ja!
Teresa: Du som er fra Modica, du kan jo sjokolade. Er denne tradisjonen viktig hos dere også?
Lucia: Ja, også hos oss er sjokolade viktig. Sjokoladen fra Modica er kjent over hele Sicilia. Men den er annerledes enn denne.
Teresa: På hvilken måte?
Lucia: Den har en grovere, mer kornete konsistens. Den er laget ved lav temperatur, så sukkeret smelter ikke helt. Derfor kjenner du det mellom tennene. Man sier at det er som å tygge marmor!
Teresa: For et bilde!
Lucia: Ja, men det beskriver det ganske godt. Her er alt mykere, mer kremet… jeg vil si mer salongaktig.
Teresa: Nettopp. Det er Torino i et glass.
De to venninnene blir sittende en stund til, prater rolig sammen, mens byen utenfor – under arkadene – fortsetter sin rytme i vinteren som er på hell, på vei mot vår.
Bicerin
Denne drikken består av lag på lag med kaffe, sjokolade og krem.
Den helles lagvis i glasset, og på fatet får du en skje.
OBS: Man skal IKKE røre i drikken. Skjeen er kun for å få med de siste dråpene i glasset.
Her, på denne kaféen, pleide Camillo Benso di Cavour (født 10. august 1810 i Torino, i via Lagrange) å sitte sammen med vennene sine.
Når du selv tar turen til Torino, kan du spørre personalet hvor han hadde sin faste plass.
Cavour regnes som hovedarkitekten bak samlingen av Italia, som fant sted i Torino 17. mars 1861. Han døde allerede 6. juni samme år – bare noen få måneder etter samlingen.
En annen kuriositet er at du på Museo Nazionale del Risorgimento Italiano, som ligger på Piazza Carlo Alberto, kan se parlamentssalen bevart slik den var.
Det er vel verdt et besøk – her får du virkelig et historisk sus, og kanskje litt gåsehud ved tanken på at det var nettopp her, i dette rommet, at Italia ble samlet i 1861.
Nå er det din tur til å lese - du er stemmen til Lucia.
Il giorno dopo, Lucia arriva davanti al Caffè San Carlo qualche minuto prima dell’appuntamento. Guarda la piazza, i portici, la gente che passa in fretta nel freddo.
Poi vede Teresa arrivare con il cappotto stretto addosso.
Lucia: Teresa! Che freddo oggi…
Teresa: Eh sì! Entriamo subito?
Le due amiche entrano nel Caffè San Carlo, ma dentro è pieno. Gente ovunque, nessun tavolino libero.
Lucia: Eh… mi sa che dobbiamo aspettare un po’.
Teresa: Oppure… andiamo da Al Bicerin?
Lucia: Sì, dai. È perfetto per una giornata così.
Teresa: Andiamo!
Le due amiche camminano sotto i portici e, dopo pochi minuti, entrano nello storico locale. Dentro è piccolo e accogliente. L’atmosfera è tranquilla, quasi d’altri tempi.
Si siedono a un tavolino.
Lucia: Ma dimmi… il bicerin, che cosa significa?
Teresa: È una bevanda! Una bevanda tipica di Torino. È fatta con caffè, cioccolato e crema di latte. Si serve nel bicchiere, a strati.
Lucia: Interessante…
Teresa: Non lo sapevi? Allora devi provarlo!
Lucia: Mh… quasi quasi lo provo.
Si avvicina il cameriere.
Teresa: Allora, per lei un bicerin… e per me una cioccolata calda con panna, per favore.
Quando arrivano le loro bevande fumanti, Lucia osserva il bicchiere con curiosità.
Lucia: Che bello… Quando mi sono trasferita, ho capito subito che qui la cioccolata è una cosa seria.
Teresa: Eh sì. A Torino il cioccolato ha una lunga storia. Fa parte dell’identità della città.
Lucia: Si sente.
Teresa: Già molti anni fa Torino era famosa per i suoi caffè eleganti e per le sue specialità. E poi in Piemonte ci sono nocciole buonissime. Anche per questo qui sono nate cose famose come il gianduiotto.
Lucia: Tu lo dici sempre con un certo orgoglio…
Teresa: Certo! Il bicerin, poi, è proprio torinese. Si beve da più di duecento anni.
Lucia: Mi piace come viene servito… nel bicchiere. Che eleganza.
Teresa: Infatti il nome bicerin vuol dire proprio “bicchierino” in dialetto piemontese. Allora? Com’è?
Lucia prende il bicchiere con due mani e assaggia.
Lucia: Mmm… com’è intenso… e anche cremoso. È diverso da quello che mi aspettavo. Ti dà proprio una carica!
Teresa sorride e assaggia la sua cioccolata.
Teresa: E la mia, invece, è proprio come piace a me: densa e ricca, come un dessert.
Lucia: Già!
Teresa: Tu che sei di Modica, però, di cioccolato te ne intendi. Da voi si sente tanto questa tradizione?
Lucia: Sì, anche da noi il cioccolato è importante. Il cioccolato di Modica è conosciuto in tutta la Sicilia. Però è diverso da questo.
Teresa: In che senso?
Lucia: Ha una consistenza più ruvida, più granulosa. È lavorato a freddo, quindi lo zucchero non si scioglie completamente. Per questo si sente sotto i denti. Si dice che è come masticare il marmo!
Teresa: Che immagine!
Lucia: Sì, ma rende l’idea. Qui invece è tutto più morbido, più cremoso… direi più da salotto.
Teresa: Esatto. È proprio Torino in un bicchiere.
Le due amiche restano ancora un po’ nel locale, chiacchierando con calma mentre fuori, sotto i portici, la città continua il suo ritmo di fine inverno, quasi primavera.
Er du ny her? Vil du ha epost når vi lanserer nye eller oppdaterer våre eksisterende artikler og guider?
Ja, takkLiker du det vi lager?
Reiseguider og artikler er gratis å lese.
Hvis du vil støtte arbeidet vårt, kan du spandere en kaffe på oss for 39 kr!
